NTNU-professor lettet over Glasgow-avtalen

- Jeg hadde ønsket at det sto «fases ut» kullkraft uten fangst og lagring av CO₂, og ikke «fases ned». Men jeg er lettet over at de ikke forlot 1,5 graders målet.

NTNU-professor Asgeir Tomasgard, hadde ønsket seg sterkere formuleringer i Glasgow-avtalen, men er likevel lettet.   Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Det sier professor og direktør for NTNU Energy Transition Initiative, Asgeir Tomasgard.

Onsdag kveld kom han hjem fra FNs klimatoppmøte COP26 i Glasgow.

- NTNU og Sintef la frem en felles rapport om hvordan Nordsjøen kan bli en plattform for utvikling av fremtidens klimateknologier, forteller han.

LES HER: Åtte ting du bør vite om sluttavtalen i Glasgow

Klima- og miljøminister Espen Barth-Eide (Ap) var tilstede da rapporten «Hvordan Nordsjøen kan drive den grønne omstillingen» ble lagt frem.

- Barth-Eide kjente godt til rapporten på forhånd, og han ga inntrykk av at konklusjonene var i samsvar med den norske linje.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (foran til venstre) og Peer Stiansen i det norske forhandlingsteamet under samtalene om kvotehandel på klimatoppmøtet torsdag. Bak står politisk rådgiver Maria Varteressian (t.v.) og Henrik Hallgrim Eriksen, den norske forhandlingslederen.  Foto: Martin Lerberg Fossum / Klima- og miljødepartementet

Kvotehandel og subsidier

Tomasgard mener Barth-Eide hadde en svært viktig rolle som forhandlingsleder for blant annet kvotehandel under FN-møtet i Glasgow. Det vil si hvordan internasjonal kvotehandel i praksis skal gjennomføres.

I en uttalelse etter klima-møte sa Barth-Eide at avtalen har tatt oss et stort steg i riktig retning.

- Verdens land er enige om at vi må forsterke innsatsen for å nå 1,5-gradersmålet. Vi trenger en enda raskere overgang til fornybar energi og teknologi for å bruke den på alle samfunnsområder. På veien dit må verden fase ut kull og slutte med fossile subsidier, skriver Barth-Eide.

For å komme ditt må de rike landene støtte opp om de fattige landenes evne til å møte og bekjempe klimaendringene.

Det ble i tillegg til slutterklæringen i Glasgow også enighet om nye regler for handel med klimakvoter i tråd med Parisavtalen.

LES OGSÅ: Derfor angår FNs klimakonferanse i Glasgow trønderne

- Ønsket sterkere formulering

I sluttinnspurten lørdag kveld klarte India å få endre et avsnitt om kullkraft. De gikk ikke med på at all kullkraft uten fangst og lagring av CO₂ må «fases ut», men krevde å endre dette til «fases ned».

NTNU-professoren sier han som forsker på tematikken, skulle ønsket seg en sterkere formuleringer i slutterklæringen.

- Slik det står nå er det en sterk formulering, men jeg skulle likevel ønsket at den var sterkere.

Tomasgard viser til at nyansene her er små.

- Men det er forskjell på fase ut og fase ned. Signaleffekten av den første formuleringen er mye sterkere.

- Ikke sammenheng med målsetting

Før møtet fryktet NTNU-professoren at COP26-toppmøtet ville forkaste ambisjonen om 1,5 graders målet.

- Jeg er lettet over at 1,5 graders målet ble opprettholdt. Men skal vi klare det så må vi fase ut, og ikke ned kullkraft. Slik avtalen står nå er det ikke sammenheng mellom mekanismene og avtalens målsetting.

Men at resultatet ble som det ble, er samtidig ingen overraskelse.

- India hadde signalisert på forhånd at de de ville nå målene senere enn de vestlige landene, sier Tomasgard.

På spørsmål om hvordan han opplevde stemningen på COP26-toppmøtet, svarer Tomasgard.

- Det var en blanding av en sterk teknologi-optimisme på løsningssiden hos enkelte land, og en sterk fortvilelse hos land som merker klimaendringene mest. For dem haster det.

LES OGSÅ: Dette mener folk på gata i Trondheim om FNs klimarapport


Svenske Greta Thunberg raste mot verdenslederne på COP26 i en tale til demonstranter i Glasgow fredag. Lørdag kunngjorde hun at hun langt fra er fornøyd med resultatet.   Foto: Jon Super

Andre reaksjoner avtalen

FNs generalsekretær António Guterres advarer etter klimatoppmøtet at verden fortsatt står på randen av katastrofe, men at det ble tatt viktige skritt i Glasgow.

Klimaaktivist Greta Thunberg er på ingen måte fornøyd. I sosiale medier skriver hun:

- Glasgow har et troverdighetsgap mellom prat og handling. Hvis alle regjeringer nådde sine 2030-mål, ville vi ha 2,4 grader med oppvarming i 2100. Men akkurat nå setter gjeldende politikk oss på 2,7 grader, står det på Facebook.

USAs klimautsending John Kerry uttalte at det er en bra avtale for verden, men at det gjenstår noen få problemer.

I et intervju med NTB understreker Espen Barth Eide at det fortsatt er svært mye som gjenstår for å bremse klimaendringene.

– Det er en enorm dugnad verden må gjennom hvis man skal klare å holde oppvarmingen under 1,5 grader, sier han.

På forsiden nå