Unge mellom 15 og 24 år er den folkegruppen som i stadig økende grad er opptatt av å spise sunt.
– En sekstenåring jeg intervjuet fortalte at han spiste langsomme karbohydrater. Det er det ikke engang sikkert foreldregenerasjonen hans er så opptatt av.
Annechen Bahr Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning har i tre år arbeidet med et prosjekt om ungdom, mat og identitet. I sin post doc har hun gjort funn som peker mot at unge er sunnere enn på lenge.
Myten mugler
– Jeg tror ikke ungdom er så usunne som man skal ha det til. Det er ingen som er mer skeptiske til fast food enn unge mellom 15 og 24, sier matsosiologen.
Myten om at studentenes kosthold er preget av ferdigmat, tørrmat, poser og frossenpizza har slått en sprek sprekk.
– Vi ser en markant nedgang i inntak av sukkerholdige drikker og en økning i inntaket av vann. Laks appellerer til unge og dessuten har det blitt billigere. Unge spiser mer hvitt kjøtt enn befolkningen forøvrig. De spiser mer sushi og drikker mer smoothie enn andre aldersgrupper. Ungdom har ikke forlatt matpakken heller. De ser på den som billig, sunn og de har kontroll på hva som er i den.
Annechen Bahr Bugge forteller at ungdom tar med seg kunnskapene som helsetrenden har gitt dem videre i livet når de flytter hjemmefra.
Først og fremst billig
Kjøkkenet i andre etasje på Teknobyen studentboliger har hundre kjøleskap. Hver dag lages det mat i fellesarealet. Og oftest er den sunn.
– Det er overraskende mye penger som brukes på mat. Mesteparten av lånet, faktisk. Tilbud på Rema er gull verdt, sier Per Arne Kjelsvik (20). Han lager middag hver dag. Dersom han lager den sammen med andre blir den dyrere, men hyggeligere og han spiser mer. I kjøleskapet har han overvekt av grønnsaker.
– Men det blir helt klart mest brokkoli og gulrøtter.
Øyvind Harding (21) spiser mer fisk nå enn han gjorde hjemme.
– Jeg har alltid laks eller annen fisk i kjøleskapet og tar alltid med en pakke fisk når jeg er på butikken. Det er lett, rimelig og sunn mat. Da jeg vokste opp spiste vi mye kjøtt og pasta. Jeg opplever at mange rundt meg heller velger fisk enn kjøtt.
I kjøleskapet til Michael Øvrebø (22) er det enda litt skrantete etter sommerferien, men han presiserer at det ikke er godt smør og gåselever som er basisen i livet hans.
– Jeg spiser gjerne to kategorier mat. Har jeg det travelt spiser jeg Fjordland eller Findus. Kanskje en frossenpizza. Fortest mulig. Men har jeg mer tid, blir det både sunnere og mer fancy. Jeg tror kanskje det er fifty-fifty.
Selv om en økende andel gutter i aldersgruppen spiser sunnere er det jentene som skårer høyest på helse.
– De drikker mest vann, spiser mest knekkebrød og de er ofte skoleflinke, sier Annechen Bugge. Hun påpeker at både slank og veltrent kropp og høyt kunnskapsnivå er viktig for unge.
Så sunt at det tipper over?
– Men slagsiden er samtidig enorm. Fokuset på slanking, kropp og alt det presset de har rundt seg i dag kan være usunt. I tillegg har du alt snakk om gluten, matintoleranser og ulike dietter, advarer forskeren.
– Selv om den store trenden er sunnhet, og det er positivt, så kan det tippe over.
Spis deg flink
Studerer du tre til sju år med gjennomgående dårlig kosthold, vil det prege både kropp, sinn og prestasjon.
Kaféleder i SIT, Snorre Simonsen, tror maten kan avgjøre studiefremtiden.
– I verste fall kan det, over tid, resultere i at studentene ikke klarer å fullføre studiet, sier kafélederen. SIT har ansatt kokker med kunnskap.
– Vårt tilbud skal gjøre studentene mette og fornøyde. Det skal være tilpasset ulike behov, situasjoner og utvikles i dialog med studentene. Vi skal strebe etter å lage næringsrik hverdagsmat som fremmer næring, er laget fra bunnen av og med gode råvarer, sier han.
– Hvis man har ambisjoner om å gjøre det bra, og tenker gjennom hva man vil med studiet, så er det greit at kostholdet er på plass. Hvis ikke går det ut over energi og «guts» for å gjøre arbeidet, sier Bård Kulseng, overlege og professor ved St. Olavs Hospital.
Dårlige levevaner kan føre til at kroppen tåler presset dårligere. Godt kosthold og trening forbygger kronisk trøtthet og slitenhet.
– Blir du sliten, får du ikke gjort det du egentlig hadde tenkt. Dette kan utvikle seg i en depressiv retning. Man kan også utvikle overvekt i løpet av studietiden, noe som alltid er lettere å forebygge enn å reparere. Grunnlaget i livet blir dårligere, og det kan bli hardt å komme ut av den rytmen. Du har ansvar for ernæring og egen kropp, sier Kulseng.
