Blant toppforskerne som var samlet på NTNU i midten av august var seks kavliprisvinnere og én nobelprisvinner.

Den som likevel stjal showet var 96 år gamle Brenda Milner. Hun er en levende legende og kalles grunnleggeren av nevropsykologien. Milner ble kjent for sitt banebrytende arbeid på hukommelse og læring, og har ennå ikke gitt seg.

– Jeg forsker fortsatt. Nå handler det om samspillet mellom venstre og høyre hjernehalvdel, forteller professoren til Adresseavisen, og setter straks i gang en lengre utlegning om hvor interessant det er. Hun veileder fortsatt to doktorgradskandidater McGill University i Montreal.

Krevde å komme i lab'en

Før Milner reiste fra Canada til Norge for å ta imot Kavliprisen i nevrovitenskap, insisterte hun på at hun skulle til Trondheim for å se på laboratoriet til May-Britt og Edvard Moser. Torsdag kveld fikk hun en omvisning og spurte nysgjerrig om de ulike dyreforsøkene hun fikk se.

May-Britt og Edvard Moser var beæret over besøket.

– Det er fantastisk at alle disse toppfolkene kommer hit til Trondheim, og at de koser seg. Aller størst er det naturligvis med Brenda. Hun er selve historien til nevropsykologien, sier May-Britt Moser.

Nevro og nano i Trondheim

Samtlige seks kavliprisvinnerne innen nevrovitenskap og nanovitenskap var samlet på NTNU torsdag etter å ha mottatt prisen av kong Harald tirsdag. John O'Keefe er mest kjent for å ha oppdaget plassceller i hjernen, og forsker på samme felt som Moser-paret. Marcus E. Raichle får prisen for sitt arbeid for å avbilde hjerneaktivitet.

Nanoprisene gikk til Stefan W. Hell, Thomas W. Ebbesen og sir John Pendry.

Privinnernes taler var ikke helt egnet for legfolk, men alle i det store auditoriet i Realfagbygget skjønte budskapet da hjerneforsker Marcus E. Raichle fortalte at hjernen til en tiåring forbruker 50 prosent av energiproduksjonen i kroppen.

– Det er noe å tenke på når man ser utsultede barn på fjernsyn, sa prisvinneren.

Raichle og de tre andre amerikanske vinnerne av årets Kavli-priser, ble for øvrig tatt imot i Det hvite hus der president Barack Obama gratulerte dem før de reiste til Norge. Obama-administrasjonen står bak et stort program for hjerneforskning i USA.

Etter at prisvinnerne holdt sine foredrag ble det holdt faglige symposier i nevrovitenskap og nanovitenskap.

– Sats på kunnskap

Thomas B. Ebbesen ved Institut de Science Ingénierie Supramoléculaires er den første nordmann som får Kavli-prisen. Han får prisen for sitt arbeid i nanoteknologi, det var han og en kollega som først klarte å fremstille karbonanorør i store kvanta. Ebbesen var også sentral da det ble besluttet at NTNU skulle bygge et nanolaboratorium i hundremillionersklassen.

– Norge må satse på kunnskap. Oljen varer ikke evig. Nanolaboratoriet skal ikke bare skape vitenskap, men trene menneskene, de som skal bli ingeniører, doktorer og så videre. Undervisningen må bygge på forskning.

Tar tid

Ebbesen mener det ennå vil ta mange år før vi ser rekkevidden av nanoteknologien.

– Nanoteknologi vil få konsekvenser for hele samfunnet, men det tar tid. Det som finnes inne i en mobiltelefon i dag, bygger på det vi oppdaget for 50 år siden. Nanoteknologi vil bidra til miniatyrisering på alle felt. Ting vil bli lettere, sterkere, billigere og mindre energikrevende. Det er umulig å spå hvilke oppdageler som kommer, slikt kan ikke planlegges. Alle vi seks Kavli-prisvinnerne oppdaget ting som ikke noen hadde tenkt på.