I ti år har ekteparet Audrey van der Meer og Ruud van der Weel kikket inn i babyhjernen ved hjelp av en elektrodehette de trer på babyens hode.
De er begge professorer i psykologi ved NTNU.
De er, etter å ha testet 250 babyer, helt sikre på at det er en tett sammenheng mellom babyens motoriske utvikling og utviklingen av hjernen. Utviklingen av hjernen skyter fart når babyen begynner å bevege seg selv ved å rulle fra mage til rygg og fra rygg til mage, og senere krabbe. Når du legger babyen på magen, vil den strekke på nakken, bli sterkere i kroppen, rulle tidligere og få flere impulser enn om babyen blir liggende på rygg og se i taket.
– Vi har gjennom disse studiene lært at det er viktig å stimulere barn, men enda viktigere at de stimulerer seg selv. Fra de er i gang med å krabbe, utvikler hjernen seg fort. Derfor er det så viktig at babyen blir lagt på magen på gulvet når det er våkent, sier forskerparet.
Trener kropp og hjerne
Audrey van der Meer forteller at foreldre ble mer forsiktige med å legge barnet på magen fra den gang alle nyfødte fikk body med påskrift på magen med «denne side opp».
– Det gjelder når barnet skal sove for å hindre krybbedød. Men når barnet er våkent, og under tilsyn, bør det av og til få ligge på magen for å trene kropp og hjerne, sier hun.
– Vår erfaring er at foreldre er veldig flinke til å stimulere barnet akkurat passe. De snakker med barnet og skaper en form for dialog, leker med barnet og de fleste er også flinke til å respektere at babyen ikke vil mer, at det er nok, sier Audrey van der Meer.
Baby nummer 250
Katarina på fire og en halv måned er den 250. babyen de tester. Hun får elektrodehetten på hodet, blir plassert i et bilsete med en skjerm foran seg. Her blir hun møtt av to tester: I den ene får hun se prikker som kommer mot henne, prikker som beveger seg fra henne og prikker som beveger seg helt tilfeldig. I den andre testen kjører en liten rød bil rundt og rundt på skjermen, av og til skjult bak to grønne rektangler. Gjennom flere datamaskiner undersøker forskerne hvor hun fester blikket, og måler hjerneaktiviteten når hun blir utsatt for disse sanseinntrykkene. Slik tester de om Katharina forstår at prikkene kommer mot henne eller beveger seg fra henne, og om hun forstå at bilen dukker opp igjen etter å ha vært skjult bak en grønn firkant.
Men før alt dette, er det koseprat i sofagruppen med spørsmål til mor Lynn Mari Spencer om Katarina har begynt å snu seg fra mage til rygg og rygg til mage.
Ruller snart
– Det er like før, svarer hun. To ganger skal Katharina gjennom samme testen. Neste gang er når hun er ni-ti måneder. Slik finner forskerparet ut hvordan normalbabyer utvikler seg og hvordan den motoriske utviklingen henger sammen med hjernen.
– Da vi startet i 2004 var teknikken vi bruker helt ny, og vi kunne for første gang se hva som skjedde i hjernen på små babyer, sier forskerparet. De startet med babyer født på termin. Nå har de også testet fortidligfødte. Funnene viser at barn som blir født for tidlig, utvikler seg senere, og at det tar lengre tid før de forstår om prikkene kommer mot dem eller går fra dem.
– Hjerneutviklingen det første leveåret er så interessant, sier Ruud van der Weel.
