Prost Nils Åge Aune i Sør-Innherad har intervjuet 12 proster som forteller om det de mener er «uønskede hendelser».

– Jeg vil understreke at prester generelt har et godt omdømme, gjør en god jobb og har en god livsførsel. Men også i presteskapet er det utfordringer som går igjen, og som det må arbeides videre med. Selv om det er få uønskede hendelser, blir konsekvensene store fordi prestene er så synlige, sier Aune.

Kartleggingen har ført til skarpe reaksjoner etter at den ble omtalt i Vårt Land nylig. Flere prester føler yrkesgruppen blir uthengt, og kjenner seg ikke igjen i de funn Aune har rapportert.

– I materialet omtales 15–20 avvik eller uønskede hendelser i bispedømmet. Jeg kan forstå at prestene som gruppe synes kartleggingen er ubehagelig lesning. På kort sikt kan en slik undersøkelse svekke omdømmet til prestene, men på lang sikt tror jeg det blir motsatt. Mange vil mene det er positivt at også vår yrkesgruppe underkaster seg selv et kritisk blikk, sier Aune.

Upassende oppførsel

I intervjuene beskrev prostene enkeltstående hendelser som de mener er upassende for en prest, og som de mener svekker Kirkens troverdighet. Ofte har prostene fått kjennskap til hendelsene gjennom klager eller andre henvendelser. De fleste hendelsene har skjedd i jobbsammenheng.

* To proster viste til episoder med upassende språkbruk fra en prest overfor konfirmanter.

* Tre proster rapporterte om prester som har fått påtale grunnet utilbørlig opptreden på sosiale medier.

* Flere proster meldte om seksualiserte vitser som fortelles på feil sted, eller om en «klemmekultur» som oppleves som invaderende eller grenseoverskridende.

* I tre prostier er det meldt om prester som har opptrådt synlig beruset, men ikke i jobb.

* I ett tilfelle skal opplysninger fra en fortrolig samtale ha blitt brukt i en preken.

* I tre prostier har prester gått i upassende antrekk i møte med menigheten, eller de har sett ustelt ut.

– Prester er ikke veldig forskjellige fra andre yrkesgrupper. Publikum forventer kvalitet og høy standard i adferd og tjenesteyting. Toleransen for utilbørlig adferd er også mindre enn før. I motsetning til mange andre grupper, mangler prestene yrkesetiske retningslinjer for hvordan de skal opptre. Adferd som en person opplever som upassende, trenger ikke oppleves slik for en annen. Det er behov for en yrkesetikk alle kan føle seg trygge på, sier Aune.

Krevende personligheter

Kartleggingen er utført på Aunes eget initiativ. Han har studert flere tema i samspillet mellom prostene og prestene i Nidaros. Prostene er blant annet misfornøyd med prosedyrene ved ansettelse av nye prester. Flere sier de har fått uriktige eller ufullstendige opplysninger fra dem som skal gi referanser. Ikke sjelden tegnes et bilde av søkeren som er for positivt.

– Jeg mener det er behov for å kartlegge erfaringer, og å ta lærdom av det som ikke fungerer. Prostene har et arbeidsgiveransvar, derfor valgte jeg å intervjue bare denne gruppen. Bildet av samspillet er derfor ikke fullstendig. Prestenes fagforening ble orientert om resultatene i juni,sier Aune.

«Krevende personlighetstrekk» er et eget tema i rapporten. Prester med slike egenskaper er vanskeligere å forholde seg til for prostene enn noe annet. Dette har kommet til uttrykk gjennom klager og konflikter med overordnede og kolleger.

Kvier seg for å gripe inn

I rapporten listes det opp flere kategorier: De prestene som hevder andre er udugelige, de som er selvopphøyde, de egenrådige, de som synes synd på seg selv og de som vil være midtpunkt. Summen av slik adferd over tid oppleves som utmattende for prost, medarbeidere og menigheten. Det skapes frustrasjon og handlingslammelse, ifølge rapporten.

– Fordi prestene er så synlige i det offentlige rom, er dette personalmessige forhold som er vanskelig å håndtere for prostene. Det blir til at de kvier seg for å gripe inn. Kirken har også en dypt rotfestet overbærenhetskultur, sier Aune.

Prester reagerer kraftig

– Flere prester reagerer kraftig på beskrivelsene i kartleggingen, sier hovedtillitsvalgt Dagfinn Thomassen i presteforeningen i Nidaros bispedømme.

Prestene føler de blir uthengt som yrkesgruppe, er oppgitt og kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene.

– Jeg har tjenestegjort som prest i Nidaros i 27 år, og har aldri møtt kolleger som er uflidd, bryter taushetsplikten fra prekestolen, er beruset på jobb eller er uanstendig antrukket, sier Thomassen.

- Har høy arbeidsmoral

– Prestene i bispedømmet har en høy arbeidsmoral og en høy etisk standard. Tidligere var jeg hovedverneombud i ti år, og har aldri opplevd at saker av denne typen er meldt inn i HMS-systemet eller er tatt opp som avviksmelding, sier Thomassen. Han er sokneprest i Byneset og Leinstrand.

Thomassen peker på at bispedømmet har HMS-rutiner som følges opp årlig blant presteskapet.

– Disse er gode nok til å fange opp eventuelle problematiske forhold. De siste 12 årene er det ikke noe i disse undersøkelsene som peker i retning av Nils Åge Aunes funn. Hvis det skal gjennomføres egne undersøkelser, må de skje på andre premisser enn de som ligger til grunn for hans kartlegging. Det er ikke gitt noen informasjon om metode eller om hvordan funnene er kvalitetssikret, sier Thomassen.

Soknepresten mener at prestene har fått for lite informasjon fra Aune.

– I ettertid har vi blitt kjent med meningsytringene fra prostene uten at de det gjelder var informert. Hverken presteskapet eller tillitsvalgte ble orientert før undersøkelsen startet. Tillitsvalgte og vernetjenesten ble kjent med kartleggingen etter at den var avsluttet. Innholdet var såpass oppsiktsvekkende at vi ønsket å drøfte det med arbeidsgiver. Det ble understreket at undersøkelsen står for Aunes regning, sier Thomassen.