Kaféhistorien i Trondheim går helt tilbake til 1000-tallet – like etter bydannelsen.
Pilegrimsbesøket skapte behov for servering av mat og drikke i Trondheim, og vertshusene så med det dagens lys. Siden dukket de svart- og hvitkledde serveringsdamene opp, før impulser fra USA satte milkshaken på menyen, og førte til at damene i svart/hvitt forsvant.
Boken «På kafé i Trondheim» ble utgitt for to uker siden, og tar for seg kafékulturen frem til 70-tallet. Historien er formulert av historiker og Adresseavisens journalist Per Christiansen, med gamle bilder fra Fotograf Schrøder.
Ny trend på 90-tallet
Mye har skjedd på kaféfronten også etter 70-tallet, sier Aksel Tjora. Han er professor i sosiologi ved NTNU, og har i ti år forsket på fremveksten av kafeer og opplevelser av å gå på kafé.
LES PÅ PLUSS: Slett ingen spøkelsesby
– I 1991 ble kafeen Ni muser etablert i Trondheim. Den markerte starten på noe nytt: Mindre kaffebarer med kontinentale trekk og større vekt på take away og folk på farten. Tidligere var kafeteriaene, som minner mer om kantiner, mest vanlig, oppsummerer Tjora.
Alene – sammen med andre
– Jeg trives på kafeer i Trondheim fordi atmosfæren er avslappende. Folk driver med sitt, sier Fredrik Niter (28).
Selv sitter han tilbakelent på kaffebaren Dromedar. Knut Rune Flaa, Håkon Mjåset Johansen og Trond Rømen har slått seg ned få centimeter unna – men ingen kjenner hverandre eller prater sammen. De sysler med sitt.
– Jeg er en sosial type, men går gjerne på kafé alene. Jeg liker å lese aviser mens jeg sitter blant folk. Det er harmonisk, sier Knut Rune Flaa (41).
Ifølge Aksel Tjora ble det tidligere sett på som et tegn på ensomhet å gå på kafé uten følge.
– Eldre folk kan fortsatt se på det som halvveis skamfullt, mens de under 50 har lavere terskel for å gå alene på kafé. Vi ser en ny trend: Den kreative middelklassen går i stadig oftere på kafé for å jobbe. De har fleksible arbeidsdager og jobber mye prosjektbasert, sier Tjora
Tjoras forskning fra Trondheim viser at alle slags folk går på kafé.
– Men for de fleste er det ikke dagligdags å gå på kafé. Det skyldes blant annet at det er relativt dyrt, sier professoren.
94 kafeer i 1936
– Kafétilbudet i Trondheim har eksplodert de siste årene, konstaterer kafégjenger Håkon Mjåset Johansen (39).
Et stort utvalg av kafeer er for øvrig ikke nytt i byen. Allerede i 1936 var det registrert 94 kafeer. I dag er det vanskelig å regne ut hvor mange rene kafeer det er, men en indikator er Statistisk sentralbyrå sine tall over antall serveringsvirksomheter i Trondheim kommune, som i dag har passert 300. I det siste har flere store kjeder slått seg ned.
Mjåset Johansen mener vi står overfor en kafékrig:
– Store kjeder er blitt en del av markedet. De har skapt en kafékrig. Selv foretrekker jeg lokale kafeer. Som trondhjemmer er det viktig for meg å støtte de dem. Det tenker jeg stort sett på når jeg velger kafé, sier han.
Les også: Dette tjener kafé-eierne i Trondheim
Tjora sier at både de store kjedene og kjøpesenter bidrar til at det er vanskelig for små, uavhengige å starte opp.
– Det er store bevegelser i markedet, og mye kan skje på få år. Allerede ser vi at store kjeder og kjøpesentre tar kunder fra uavhengige. De har sterk økonomi, og kan drive med underskudd en stund, slik at de over tid etablerer et kundegrunnlag. Konkurransen er tøff for de små.
Kafékoder
Starbucks på Solsiden er et av de nyeste tilskuddene i byens kaféjungel. Studentene Karoline Stensland og Bogey Stefansdottir (begge 19) har slått seg ned der en tidlig onsdag. De mener kjedene har tatt over i byen.
– Vi er nye her, og har fortsatt til gode å finne de lokale, små stedene. De er kanskje litt bortgjemt? Det er fort gjort å velge de store kjedene, sier Stefansdottir.
Frem til midten av 1800-tallet var det fattigfolk som benyttet seg av kafeene, mens de rike holdt seg til private selskaper.
– Slik er det virkelig ikke i dag. En kaffe koster gjerne en 50-lapp. Det går med mye penger når en går på kafé så ofte som vi gjør. Det blir i hvert fall én tur hver uke, sier Stensland.
19-åringene mener å se et annet skille i dag: Aldersskillet.
– Jeg merker at noen kafeer trekker unge, mens andre trekker eldre. Det finnes kafékoder – selv om en ikke tenker så særlig over det, sier Stefansdottir.
