Trondheim bør slås sammen med nabokommunene og få Oslo-status. Det vil si at den overtar fylkeskommunens oppgaver, sier professor Jørn Rattsø ved NTNU.

Rattsø mener dessuten at det som blir igjen av Sør-Trøndelag fylkeskommune bør eies og drives av distriktskommunene for å ta seg av større oppgaver. Dette betyr at generalistkommuneprinsippet (at alle kommunene skal ha like lovpålagte oppgaver) avvikles.

I dag legger det regjeringsoppnevnte Ekspertutvalget frem sin sluttrapport om kommunestruktur og oppgaver for statsråd Jan Tore Sanner.

Rattsø har tidligere tatt til orde for at reformprosessen bør starte med byene ettersom veksten i befolkning og sysselsetning er størst her.

Start med byreform

– Det er et potensiale for storbykommunene til å ta større oppgaver innenfor helsetilbud, særlig rus og psykiatri, og avlaste Nav, og at storbyen får et sammenhengende ansvar fra barnehage til videregående.

Han mener det handler om reelt lokaldemokrati. I dagens system er kommunene sterkt overføringsavhengige og statlig overstyrt. Det er forskjellene mellom de dynamiske byene og den stagnerende utkant som nødvendiggjør hardhendte styringsmidler for å sikre likhet.

– En byreform vil tvinge fram et svar fra distriktene. Vil de organisere seg for større oppgaver? Det beste distriktene kan gjøre er å koble seg til byveksten. Det er byenes vekst som vil være motoren for økonomisk utvikling og distriktene må bygge relasjoner til sine nærmeste byer, hevder Rattsø.

Han får støtte fra forsker Geir Vinsand i analysebyrået Nivi, som var sentral i den store kommuneundersøkelsen på Fosen.

Forventer ramsalt kritikk

– Størst potensiale og viktigst for landet er å foreta endringer i oppgavefordeling og kommunestruktur i flerkommunale byområder, som Trondheim.

– Hva tror du Ekspertutvalget vil legge mest vekt på, Vinsand?

– Jeg forventer en grunnleggende, ramsalt og systematisk kritikk av altfor mye oppsplittet, lite effektiv og lite demokratisk offentlig forvaltning i Norge, geografisk og ansvarsmessig.

Han tror Ekspertutvalget vil peke på behovet for en nærmere vurdering av generalistkommuneprinsippet av hensyn til en effektiv og oversiktlig forvaltningsløsning.

–  Jeg tror også utvalget vil peke på behovet for nærmere vurderinger av et mer differensiert kommunesystem og konsekvenser av endret storbyorganisering for forvaltningsordning i det øvrige Norge.

– Det er et stort potensiale for å desentralisere flere oppgaver til større kommuner med sikte på mer helhetlig ansvar, fra fylkeskommunen og fra regional statsforvaltning, både innenfor tjenesteproduksjon skole, helse, sosial, teknisk sektor og for planlegging, næringsutvikling og miljøvern.

I alle storbyregionene er framtidig kommuneinndeling sterkt avhengig av framtidig oppgavefordeling.

– Et svakt faglig forslag

Det beste vil være å styrke regionen i et samspill mellom by og land, ikke dele det opp, mener fylkestoppene i Trøndelag.

– Trondheim som storkommune vil bety at generalistkommunen oppgis. En slik løsning vil skape ubalanse i oppgaveløsning mellom Trondheim og de øvrige kommunene. Det vil også svekke mulighetene for regionen å framstå samlet, mener fylkesordfører Tore O. Sandvik.

Han peker på at en idealregion bør være på rundt 400000 innbyggere, mens minimumsnivået vil være på 200 000 innbyggere for å utføre dagens fylkeskommunale oppgaver og tjenester.

– Dermed blir rest-SørTrøndelag for lite til å bestå som eget fylke med regionale oppgaver og kommunene for små til å overta oppgavene og tjenestene, selv med en massiv kommunesammenslåing.

Sandvik utelukker ikke at det blir færre fylker og større regioner, men at det foreløpig er lite som tyder på at vi får mange nok kommunesammenslåinger til at dette vil påvirke oppgavefordelingen knyttet til kommunen i vesentlig grad.

Fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik i Nord-Trøndelag fylkeskommune mener Rattsøs forslag i praksis er en to-nivåmodell, og ikke i tråd med det flertallet i Stortinget ønsker. En løsning hvor et antall storbyer gis status som regionbyer, med samme ansvar som den omkringliggende region, mener hun vil spisse motsetningene mellom by og omland. Det mener Mevassvik vil vanskeliggjøre en samling i Trøndelag.

– Større regioner er det beste virkemidlet for å flytte makt ut av Oslo. En byfylkemodell vil undergrave dette, sier hun.

Mevassvik tror fylkeskommunene, eller det nye mellomnivået, fortsatt vil ha roller både innenfor tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse og utviklingsarbeid.

– Jeg ser for meg at det særlig er på det siste området og på området regional samordning at det nye mellomnivået blir styrket i forhold til i dag.

Mevassvik ser ikke bort fra at det kan være fornuftig å overføre oppgaver fra stat og fylkeskommune dersom vi får færre og større kommuner. Oppgaver som styrker mellomnivåets rolle som ansvarlig for den regionale utviklingen bør overførers fra staten, sier Mevassvik.

Professor Jørn Rattsø ved NTNU vil at Trondheim kommune skal overta mange oppgaver for fylkeskommunen. Foto: Kallestad, Gorm, NTB scanpix