Det som ikke skulle skje skjedde 16. mars 2014. Første gang klokken 14.53.
Da løsnet det en jernkrok som var festet i stuetaket hjemme hos Trude og Johan på Støren. Kroken var feste for en treningsstrikk.
Effektiv sprettert
Det var søndag ettermiddag, og trebarnsfamilien hadde besøk. Alle var samlet i stua, det var servering av kaffe og kaker.
Tilde (3) hadde gledet seg til å få besøk av nabogutten. Hun hadde pyntet seg i den lilla nykjolen sin. Nå skulle hun vise han hvor gøy det kan være å jynge-hoppe i treningsstrikken til familien. Pappa dro ned den stramme strikken for å hjelpe Tilde. Dette hadde de gjort tusen ganger før, men noe var annerledes denne gangen. Kroken løsnet og traff Tilde i hode med full kraft. Strikken fungerte som en effektiv sprettert.
– Tilde ble skutt ut av hendene mine i det kroken traff hode. Kroppen ble helt slapp, før hun kom til seg selv. Hun skrek, og det pumpet store mengder blod ut av hodet, forteller pappa Johan Arvidsson.
Datteren hadde et åpent kutt på 4,6 centimeter. Johan, som har jobbet som sykepleier i militæret, forsto raskt at dette var alvorlig.
– Ring 113, var det eneste jeg klarte å si.
Hastegrad rød
Mamma Trude Heggdal fortalte AMK om hendeleseforløpet, mengden blod som pulserte ut av hodet, og at datteren hadde tisset på seg, noe som kan være et tegn på alvorlig hodeskade.
– Vi fikk beskjed om at en ambulanse ikke var langt unna, og at de vurderte dette som hastegrad «akutt – rød», forteller Trude.
Ved høyeste hastegrad skal ambulansen kjøre utrykning med nødvendig bruk av varslingssignaler, og legen skal vurdere nødvendigheten av å rykke ut.
Hjelpen kom etter ti til femten minutter. Foreldrene sier at ambulansepersonellet brukte kun noen sekunder på å vurdere hodeskaden. De konkluderte med en blødende kul i bakhode, og satte på en kompress over såret. Foreldrene opplevde dem som lite lyttende. For dem var dette en «grønn skade».
Overraskelsen var stor da ambulansepersonellet ønsket å kjøre Tilde til den lokale legevakta på Støren.
– Den var jo stengt i helger etter 1. januar 2014. Det visste de tydeligvis ikke.
Sjekket ikke tilstanden
Foreldrene insisterte på at Tilde skulle kjøres til St. Olavs Hospital så raskt som mulig. AMK rekvirerte da en ny ambulanse, siden den som var på stedet skulle videre til Røros. 30 minutter etter nødanropet til 113 kommer den nye ambulansen, og jenta ble flyttet over. Ifølge foreldrene sjekket ikke det nyankomne ambulansepersonellet tilstanden på jenta før de begynte å kjøre mot byen.
– Det gikk utrolig tregt. Trafikken sto i stampe fra Støren til Klett. Det var søndag ettermiddag, og hyttefolket var på vei hjem.
Denne følelsen av hjelpeløshet i ambulansen sliter mamma Trude fortsatt med.
– Når jeg får mareritt befinner vi oss alltid i ambulansen, sier Trude.
I kø på legevakta
Ved ankomst til St. Olavs Hospital trodde Trude at det skulle stå noen klare for å ta imot dem på akuttmottaket, men de ble fraktet til legevakta.
– Der satt vi og ventet sammen med pasienter med langt mindre alvorlige skader, forteller Trude.
Det var i køen på legevakta pappa Johan fant dem. Han kom etter i egen bil, etter å ha skaffe barnevakt til de andre barna.
– Jeg fikk sjokk da jeg forsto at de enda ikke hadde blitt behandlet av lege. Jeg løp til ekspedisjonen og bad om fortgang.
De fikk først hjelp av en sykepleier. Da hun tok av bandasjen ble det fortgang i behandlingen.
Hjerneblødning
– Jeg husker tydelig at hun tok et steg tilbake. Så anropte hun lege. Da var det cirka to timer siden vi ringte 113.
Legen tok umiddelbart kontakt med en hjernekirurg.
Det ble konstatert at hjernehinnene hadde røket, åpent kraniebrud og hjerneblødning. I tillegg sto to beinsplinter to centimeter inn i hodet. Tilde ble operert umiddelbart.
Operasjonen gikk bra. Foreldrene fikk vite at Tilde var blitt truffet i et område hvor de kan operere ut svulster uten problem og varige skader.
– Hun hadde først en midlertidig lammelse i hele venstre side. Vi fikk beskjed at den mest sannsynlig ville gå over av seg selv, sier Trude.
Denne beskjeden endret seg noe etter at hun tok MR etter en ukes tid.
– Da fikk vi beskjed om at blødningen var så stor, at bevegelsessentret var berørt, sier Trude, og viser frem en tegning en av hjernekirurgene tegnet til foreldrene.
Tilde har nå tildels droppfot, det vil si at hun trekker på venstre fot, og vansker med å bevege tærne viljestyrt. Det må hun sannsynligvis leve med.
Foreldrene mener at Tildes varige skade kunne vært unngått hvis hun hadde blitt operert raskere, og det ikke tok to timer før en lege så på skaden.
– Først trodde jeg at jeg hadde gitt for dårlig informasjon til AMK. Men ved gjennomgang av lydloggen viser det at jeg var tydelig og klar, sier Trude.
Fylkeslegen åpner tilsynssak
Fylkeslegen vil ha svar på hvilke vurderinger som ble gjort av skaden til Tilde da ambulansepersonalet ankom stedet.
Ønsker legevaktgransking velkommen
Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag (POBO) har bistått foreldrene til Tilde med å formulere en klage til Helsetilsynet.
I forrige uke fikk de svar fra Fylkeslegen i Sør-Trøndelag om at det nå åpnes tilsynssak.
Redegjørelse av legevaktsamarbeid
I tillegg til svar på hvilke vurderinger som ble gjort av skaden, ønsker Fylkeslegen svar på hvilke logistiske vurderinger som ble gjort. Det nevnes spesielt at det var ukjent at legevakta på Støren ikke var åpen etter klokken 15.30, det ble byttet ambulanse samt at transporten til sykehuset tok lengre tid enn det burde.
– Slik saken fremstår til nå, er det tiltakene fra skaden ble varslet og frem til hun kom inn under behandling inne på sykehuset som ettergås, ikke behandlingen som inneliggende pasient, skriver Fylkeslegen.
Som tilsynsmyndighet henvender Fylkesmannen seg i tillegg direkte til Legevaktsamarbeidet i Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim.
– Fylkeslegen ber om en redegjørelse fra den interkommunale legevakten i regionen, som nå også omfatter Støren. Hvordan er rutinene for å avklare om det skal skje en utrykning når det kommer inn melding om skader med mulig behov for lege på stedet? heter det i et brev Adresseavisen har fått innsyn i.
Fylkeslegen vil også vite hvordan samordningen med AMK sikres, slik at de riktige personellmessige ressurser benyttes for å sikre forsvarlig prehospital vurdering og behandling?
Avisen er kjent med at det nå jobbes med en evalueringsrapport av legevaktsamarbeidet etter at Midtre Gauldal ble en del av legevaktordningen.
Legeskvis på legevakta
Adresseavisen omtalte før jul i fjor et brev sendt fra en av legene på legevakta til Fylkeslegen i Sør-Trøndelag. Det beskrives som et problem at leger må forlate legevakta, for å rykke ut på akutte hendelser.
– På grunn av samtidskonflikter og bemanningsproblemer, har ikke legen alltid mulighet til å rykke ut på slike hendelser. Dette er ekstra vanskelig når vi nå også har innlemmet Midtre Gauldal i legevaktsamarbeidet, og det er to leger på vakt, skrev legen.
Løsningen blir ofte at legen avventer situasjonen, og lar ambulanse eller eventuelt luftambulanse håndtere hendelsen.
Adresseavisen har vært i kontakt med Enhetsleder for legevakta, Hanne Strand Geving. Hun er bortreist, og har derfor ikke anledning til å kommentere denne saken nå.
Tre autoriserte fagarbeidere
På spørsmål fra Adresseavisen om hvilken kompetanse ambulansepersonell har, svarer Erlend Sundland, avdelingssjef for Ambulanse Midt-Norge HF:
– På disse to oppdragene var det totalt tre autoriserte fagarbeidere, hvorav to i tillegg var utdannet sykepleiere. En var vikar, utdannet etter forskriftskravene, og femte års medisinstudent.
Sundland ønsker ikke å svare på hva som lå til grunn for at turen ble nedgradert fra rød til grønn.
– Begrunnelsen her vil være basert på opplysninger fra pasientjournalen. Vi henviser til taushetsplikt og pågående saksbehandling.
AMK er ankeret
– Det fremgår av saken at de i den første ambulansen trodde det var lege til stede på legevakten på Støren på en søndag. Hvordan informerer dere ansatte om strukturendringer?
– AMK er ankeret i forhold til oppdatert informasjon om åpningstider på helseinstitusjoner i vårt ansvarsområde. Lokal ambulanse vil kjenne lokale forhold, men ingen ambulanse er allokert til et bestemt område, og vil derfor ikke være oppdatert om alle forhold, sier Erlend Sundland.
– Ville dere gjort noe annerledes i saken?
– Vi har et system for å lære av avvik, enten det er klagesaker eller andre hendelser eller erfaringer. Vår vurdering er at gjeldende interne prosedyrer og rutiner er fulgt. Men også denne saken inneholder læringsmomenter, sier Sundland.
Tid til sykehuset
Foreldrene mener to timer er for lang tid fra de ringte 113 og til legen en lege så på skaden. De mener barnets varige skade kunne vært unngått, hadde hun vært operert tidligere.
– Vi hadde kommet raskere til St. Olavs Hospital hadde de transportert Tilde i egen bil, sier Johan Arvidsson.
På spørsmål til overlege ved St. Olavs Hospital, Ole Solheim, om tid er viktig ved behandling av hjerneblødning, svarer han:
– På generelt grunnlag kan jeg bekrefte i at transporttid til sykehus i noen tilfeller kan være avgjørende ved hodeskader og/eller hjerneblødninger, men ikke alltid.
Avdelingssjef for AMK, Kirsten Mo Haga, ønsker ikke å kommentere saken nå, siden det er til behandling hos Fylkesmannen.
– Men på et generelt grunnlag kan jeg si at AMK fastsetter hastegrad ved mottak av henvendelse, og varsler ressurser i henhold til dette. Når helsepersonellet kommer frem til stedet har de et selvstendig ansvar for å undersøke pasienten, foreta nødvendige målinger og behandling. Ut ifra dette blir hastegraden justert eller opprettholdt.
Ti saker
POBO opplyser til Adresseavisen at de i 2014 hadde totalt ti innmeldte saker som går på AMK og ambulanse.
Av disse er fem rene ambulansesaker, og i tre av disse er det spørsmål om manglende kompetanse hos ambulansepersonellet.