Innenfor et område på 15 kvadratkilometer med brannherjet kystnatur skal gjenveksten overvåkes i flere år fremover.
– Vi har fått en sjelden mulighet til å gjøre en storskala studie etter en omfattende lyng- og heibrann, sier forsker Line Johansen ved Bioforsk Midt-Norge i Stjørdal.
Rekordrask gjenoppbygging
Mange har lurt på hvor lang tid det tar før vegetasjonen kommer tilbake etter en slik kraftig brann.
BILDESERIE: Se de dramatiske bildene
– I Norge har det vært få lyngbranner av dette omfanget i nyere tid, derfor vet vi lite om hvordan vegetasjonen utvikler seg etterpå. Vi gjorde de første undersøkelsene i Flatanger i fjor sommer, og så da at blant annet røsslyng, blåbær og tyttebær begynte å spire. I jorda ligger et lager av frø som overlevde brannen. Dette gjør at gjenveksten går fortere, sier Johansen.
Mange prøveflater
I kystlyngheia som brant var det gjengroing, med en del busker og trær.
– Skjøtselen avgjør hvordan områdene blir seende ut i fremtiden. Lyngheiene langs kysten er opprinnelig en menneskeskapt naturtype som regelmessig ble brent kontrollert for å skape gode beiteforhold for husdyr, særlig for villsau som går ute hele året. Uten skjøtsel gror områdene igjen med busker og kratt. Dette har skjedd mange steder, derfor er de opprinnelige kystlyngheiene en sterkt truet naturtype, sier Johansen.
Les også: Flatangerbrannen førte til 300 tjenestedøgn
Les også: 26 boliger og fritidsboliger brant ned til grunnen i Flatanger
I brannområdet i Flatanger har forskerne etablert nærmere 50 prøveflater der gjenveksten skal studeres i detalj.
– Prosjektet har naturlig nok et langsiktig perspektiv. Områdene må kanskje studeres i minst ti år for at vi skal få tilstrekkelig kunnskap om hvordan vegetasjonen utvikler seg etter brannen, sier Johansen.
Lite kunnskap
Bioforsk har fått støtte til prosjektet både fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og fra Miljødirektoratet.
– Vi vet mye om virkningen på naturen ved kontrollert brenning av kystlynghei. Derimot er kunnskapen liten om hva som skjer med en lynghei etter en ukontrollert og omfattende brann som den i Flatanger, sier seniorrådgiver Dordi Kjersti Mogstad i Miljødirektoratet.
Bare ti prosent av de opprinnelige kystlyngheiene i Norge er bevart. De øvrige arealene er endret av gjengroing.
– Prosjektet i Flatanger kan gi oss nyttig basiskunnskap om hvordan vi kan ta vare på den truede naturtypen. Etter det vi vet, er dette den hittil største undersøkelsen i Norge etter en ukontrollert brann i en kystlynghei, sier Mogstad.