På 60-tallet tok NTH over den staselige sveitservillaen Thingvallagården. Tanken var å utvide campus, men dette skjedde aldri. Frem til 2004 bodde det studenter i huset, men bygningen var for farlig å bo i. Siden den gang har huset vært plaget med lekkasjer og råtnet kraftig opp. Forfall har preget huset de siste årene, og har på folkemunnet fått navnet Kråkeslottet. Da byantikvaren erklærte den 120 år gamle sveitservillaen et antikvarisk objekt, bestemte NTNU-styret seg for å pusse opp den forfalne gården.
Nå er denne tregården blitt silk den var for 140 år siden
– Grunnen til at det ikke har blitt gjort noe med huset før, er fordi NTNU ikke har visst hva de skulle bruke huset og tomten til. Det hadde vært feil om huset skulle forfalle mer nå. Villaen har et spesielt særpreg, og ser utseendemessig veldig flott ut, sier prosjektleder og senioringeniør ved NTNU Børge Aune.
Verre enn forventet
Den røde villaen rager høyt over bakken med sine fire etasjer. Utslitt etter 120 år, ble huset endelig inngjerdet av bygningsarbeidere høsten 2014. Først da begynte restaureringen av den ærverdige sveitservillaen. Prosjektet skulle koste 50 millioner kroner, men Aune tror prisen allerede har steget til omtrent 65 millioner kroner.
– Vi var for optimistiske på tilstanden av huset før vi begynte. Da vi gravde opp jorden rundt grunnmuren, viste det seg at muren ikke var bygget rett ned, men gikk innover. Dette var svært uheldig, og medførte at de gamle murene måtte rives og nye bygges opp. Dette har kostet oss en del å rette opp. Samtidig er fuktskadene omfattende, forklarer han.
Innvendig har huset blitt strippet, og bare skjelettet av villaen står igjen. Naken står husskjelettet på jernstolper og fungerer som styltrer for huset. Heiset opp fra bakken og ribbet for innhold, blir sporene av mange års fuktskader tydelige. Formørket treverk i hvert hjørne og stram lukt av våt tre fyller husets innvendige atmosfære. Selv om prosjektet koster mye mener Aune at det er viktig å bevare det gamle bygget.
– Om ikke NTNU skal gjøre det, hvem skal da ta ansvaret oppussingen. Om dette ikke hadde blitt gjennomført, ville huset etter hvert råtnet såpass mye at det hadde blitt et rivningsprosjekt, sier Aune.
Gjenbruk
Byggeprosjektet følger blant annet en masteroppgave som ble laget av tre arkitektstudenter ved NTNU i 2010. Oppgaven viser hvordan Thingvallagården kan bli pusset opp på en miljøvennlig måte, uten at kulturarven ofres. Aune forklarer at det innebærer noe gjenbruk av materiale villaen allerede har.
– Vi har et sterkt ønske om at huset og området rundt skal være i stil med tidsepoken det ble bygget i. Derfor blir for eksempel trappene og dørene restaurert, slik at vi kan bruke dem om igjen. Samtidig skal skifer fra kjelleren gjenbrukes i bakgården. Vinduene som står i huset er ikke de opprinnelige vinduene og vil bli skiftet til nye. De nye skal være sveitserstil, forteller han.
På det eneste rommet i huset som har gulv, ligger det sammenteipet treplanker på rekke og rad. Snekkerne har tatt ned treverket og samlet dem opp til byggeleder Arve Brandhaug.
– Jeg har ansvar for å gå gjennom treplatene for å se om noe kan gjenbrukes. Det tar meg noen dager å gå gjennom alt materialet, sier Brandhaug.
Brandhaug har vært i byggebransjen i 40 år, men har aldri vært med på et så omfattende prosjekt.
– Det er utrolig spennende å være med på noe så stort, sier han.
Både Brand, Aune og arbeidsleder Anders Lien synes det er begivenhetsrik å være en del av oppussingen.
– Det er et krevende prosjekt som er artig å være med på. Grunnet størrelsen på prosjektet er det av og til vanskelig med flyten i arbeidet, forklarer Lien.
Utfordring
Mye står igjen for å få huset i stand, men ifølge Aune vil de nå målet om å være helt ferdig til 2017. Villaen skal bli bygget om til 13 leiligheter, og NTNU ønsker å bruke dem til å huse gjesteforelesere. Aune sier det er en utfordring å følge dagens krav og samtidig få huset til å være i 1800-talls stil.
– Vi jobber svært mye på detaljnivå for å få tidsepoken riktig. Noen kompromiss blir det likevel. Tre av leilighetene skal blant annet være tilpasset rullestolbrukere. Det er utfordrende å få alle detaljer perfekt, sier Aune.