Uten slike vandringsleder står vi i fare for at Bymarka får mindre livskraftige og friske bestander av dyr og fugler.
Viltkorridor trues av utbygging
– Alle dyr og fugler, store og små, leter etter skjul. Det kan være en treklynge, et kratt, en busk. Dette er vandringsleder der dyrene tør å ta seg frem. Men det må ikke være for mye bebygd. Bebyggelse, industri, infrastruktur vil sperre for dyrene. De må se en skog eller en treklynge foran seg som det er mulig å skjule seg bak før de gjør neste trekk, sier førsteamanuensis Per Gustav Thingstad ved Seksjon for naturhistorie, NTNU Vitenskapsmuseet. Få kjenner livet i marka bedre enn Thingstad. Han er biolog og har kartlagt og utredet forholdene for det levende livet i Bymark. Mange netter har han ligget ute på tiurleik og gjort sine observasjoner. I flere år har han vært involvert i kommunenes arbeid med å lage viltkart.
I Trondheim er det to viktige viltkorridorer mellom Bymarka og skogarealene i øst:
Leirelvkorridoren med en lengde på ca. syv kilometer, strekker seg langs Leirelva fra Leirsjøene-Granåsen, over E6 og Okstadbakkene, videre over Nidelva til Strindamarka. Kvaliteten er sterkt forringet over tid på grunn av større og mindre utbygginger som gir mange permanente barrierer. Leirelvkorridoren vurderes til å ha nådd smertegrensa dersom den fortsatt skal bestå som viltkorridor. Det er sterkt behov for utbedringstiltak.
Men akkurat nå er politikerne i Trondheim i ferd med å gjøre vedtak som legger hindringer i veien for viltet som bruker Leirelv-korridoren. Det skjer i bystyret i kveld.
Leinstrandkorridoren med en lengde på ca. ti kilometer, strekker seg fra Ringvålveien over Leinstranda, E6 i Lersbakkene til Torgård og Tillermarka, samt Melhus og Klæbu kommuner. Dette er den best fungerende korridoren av de to, men er under sterkt utbyggingspress i flere områder som langs Ringvålveien, Kattem, Søravassdraget, E6 og Torgård. Videre utbygging vil gi ytterligere barrierer som forringer korridorfunksjonen. Ny funksjonell viltovergang er planlagt for utbygging av E6 i Lersbakkene, som vil være et vesentlig forbedringstiltak.
Hare, rev og rådyr
Jerven som holder til i Bymarka, og som har vært en attraksjon og gjenstand for betydelig opplevelse for mange markatravere i flere år, kan ha kommet gjennom korridoren fra Leinstranda.
– Det kunne den ha gjort, men det vet vi ikke sikkert. Det kan like hende at den har fra vestsida av Gauldalen i Skaun, svømt over Gaula og kommet inn i Bymarka den veien, sier Per Gustav Thingstad.
LES LEDER: Politikerne må ta hensyn til viltet
Det er lett å tenke seg at det er elgen først og fremst som er avhengig av viltkorridoren. Men den kommer frem nesten uansett.
Rådyr, rev, grevling, mår, hare er avhengig av viltkorridorene slik at det skjer en naboutveksling mellom individer i Vassfjellet og traktene ved Jonsvatnet.
Også leveområder
Men viltkorridorene er ikke bare vandringsleder – de er viktige også som leveområder. Blant annet for en rekke fugler.
– Ravinedalene fra Ringvål og ned mot Skjetlein har et fantastisk fugleliv. Her er det tette trostekolonier, det er dvergspett, flaggspett, kattugle, spurvehauk og forskjellige sangere, blant annet munk, for å nevne noen. Dette er en effekt av at det finnes tett oreskog og dyrkamark rundt om, kratt, lange vassdrag og skogkanter. Det er både mat og skjul i området, forteller Per Gustav Thingstad.
Byfortetting kan ødelegge
Han nevner også jerpe som en art som er stedbunden og som har vært nesten borte fra Bymarka i 10-15 år, men som observeres oftere nå.
– Jerpa er bundet til skog. Den er avhengig av viltkorridoren på den måten at den vil ikke fly over store områder med bebyggelse for å komme til Bymarka. Vi kan fort havne i den situasjon at jerpa dør ut i Bymarka – derfor er det viktig å opprettholde de gode strukturene som gjør det mulig for den å flytte seg og likevel være i skjul, sier han.
Også for stedegne arter som tiur og orrfugl er det en stor fordel at det er korridorer slik at en får naboutveksling av individer.
– Trondheim har et rikt dyreliv som det er vel verdt å prøve og ta vare på. Med byfortetting står en i fare for å ødelegge strukturene som sikrer at Bymarka forblir levende. Utfordringene for politikerne er å skjønne dette, sier Per Gustav Thingstad.