– Det har vært en krevende og tøff uke med et vanvittig mediekjør. Men jeg tåler dette, sier han.
Arbeids- og sosialministeren deltok på Frp’s fylkesårsmøte i Verdal i helga bare dager etter at Minsaas Plass utenfor Domus-kafeen i hjembygda var fylt til randen med flere tusen mennesker, som protesterte mot de planlagte endringene i arbeidsmiljøloven.
– Jeg har problemer med å skjønne at Regjeringens moderate forslag skal føre til en så kraftig reaksjonsform. I det nye forslaget beholder vi dagens trygge vernebestemmelser. Det betyr ikke mer arbeidstid, overtid eller søndagsarbeid. Vi gjør det mulig med midlertidig ansettelse i en begrenset periode på 12 måneder, men med klare begrensninger som karantenetid og kvotebestemmelse, understreker Eriksson.
Ombudsmann for folk flest
Statsråden er blitt tatt i å bruke folk flest på den lokale Domus-kafeen som eksempel på folkeviljen. Den lokale Unio-lederen Bjørn Wiik fastslo at ministerens kilder på den lokale kafeen ikke var til å stole på.
– De må gjerne kalle meg hva som helst, men jeg forbeholder meg retten til å være ombudsmann for vanlige folk, også de på Domus-kafeen. Jeg skjønner ikke motstanden mot å gi økt frihet og mulighet til at ansatte og tillitsvalgte lokalt kan få bestemme sin egen arbeidstid innenfor de samme rammene som før. Det er å desentralisere makt ut i distriktene. At fagorganisasjonen mener dette er å innføre løsarbeidersamfunnet er en uforståelig retorikk, mener Eriksson.
– Rundt 1,5 millioner fagorganiserte protesterte mot regjeringens planer sist onsdag. Hvilket inntrykk gjør det på deg?
– Jeg er veldig for ytringsfrihet, men det er klart det gjør inntrykk at så mange er ute i gatene. At vi har ulike synspunkter og er uenige om enkelte spørsmål er bra for demokratiet.
Enig med LO-lederen
Eriksson sier han er enig med Gerd Kristiansen i at det beste er fast stilling i en bedrift.
– Faste ansettelser skal fortsatt være hovedregelen, og vernebestemmelsene fra 1977 skal bevares sånn som de er i dag. Men hvis valget står mellom midlertidig stilling eller ingen jobb er midlertidig best. Da får man i det minste vist frem talentet ditt. Det kan være et springbrett inn i arbeidslivet.
En undersøkelse gjennomført av Sentio for Næringslivets Hovedorganisasjon i januar, viser at unge er mest positive til midlertidig ansettelser. Og et stort flertall av befolkningen mener fleksibel arbeidstid vil være et gode for arbeidstakerne. NHOs administrerende direktør Kristin Skogen Lund mente undersøkelsen viser at folk har et balansert syn på Erikssons forslag til ny arbeidsmiljølov.
– Arbeidsmiljøloven har en i dag en grense på 300 timer overtid. Med mitt forslag blir grensen fortsatt 300 timer. Hvis du i dag er organisert kan du jobbe ti timer hver eneste dag med en grense på 54 timer i uka. Vi foreslår samme grense på 54 timer, men at du kan jobbe inntil 12,5 timer hver dag. Dette fordi arbeidsmarkedet rett og slett har endret seg. Vi lever i en globalisert verden med konkurranseutsatt industri som må levere til rett tid. Hvis man ikke leverer til rett tid blir det dagbøter, eller så må man hente inn mer arbeidskraft. De fleste vil unngå dagbøter, og da åpner vi for å ta ut overtiden litt annerledes. I dag kan man pålegge 25 timer, mens vi ønsker 30, altså fem timer mer i måneden. Det betyr et kvarter mer per dag, der er ikke å gå tilbake til løsarbeidersamfunnet. Det må da være bedre å la de faste ansatte ta toppene istedenfor å leie inn utenlandsk arbeidskraft, sier Eriksson.
Strengere straffer
Eriksson gjør dessuten et poeng av at eldre arbeidstakere vil få et bedre vern med de nye endringene i arbeidsmiljøloven.
– Hvorfor skal det være slik at når du er 70 år så mister du alt vernet i arbeidsmiljøloven på grunn av en aldersgrense? spør han.
Statsråden vil også ha langt strengere straffer og sanksjoner for dem som bryter arbeidsmiljøloven.
– Vi foreslår å øke strafferammen til tre års fengsel for alvorlig brudd på arbeidsmiljøloven. Det skal bli vanskeligere å være kjeltring og lettere å drive seriøst.
Trenger fagbevegelsen
Statsråden nekter for at det blir mer søndagsarbeid.
– I dag er det lov å jobbe 26 søndager i løpet av året, og det blir også regelen med vårt forslag. Forskjellen er at mens man i dag bare kan avtale to søndager på rad, ønsker vi at den enkelte ansatte sammen med lokalt tillitsvalgte kan avtale flere søndager på rad.
– Synes du fagbevegelsen har for stor makt?
– Nei, det er et gode å være organisert. Det er bra for Norge og bra for myndighetene at vi har et organisert arbeidsliv.
Bare små justeringer
Eriksson har stor tro på at retningen i de nye forslagene går gjennom i Stortinget med hjelp fra Venstre og KrF.
– Men det kan selvsagt bli noen justeringer. De første endringene kan komme allerede i sommer, mens resten iverksettes neste år. Hvis vi ikke tar grep i dag, vil vi ikke klare å ta vare på den norske og nordiske velferdsmodellen, sier statsråd Robert Eriksson.
