–Vi er et godt stykke unna å oppfylle kravene i forskriften regjeringen har fastsatt for hva som er en verdig eldreomsorg. Det er for lite folk som jobber i sykehjem og hjemmetjenesten, og de har for mye å gjøre.

Slik oppsummerer Hanne May Bruheim situasjonen i eldreomsorgen i Trondheim, på bakgrunn av henvendelser hun har fått. Hun får stadig meldinger fra pårørende som mener deres nærmeste ikke får den omsorgen de har krav på.

I forskriften, som i realiteten er likestilt med en lov, slås det fast at tjenestetilbudet i eldreomsorgen skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og sikre at medisinske behov blir ivaretatt. Tilbudet skal legge til rette for blant annet:

En riktig og forsvarlig boform for den enkeltes behov og tilstand.

Et variert og tilstrekkelig kosthold og hjelp ved måltider.

Et mest mulig normalt liv og døgnrytme, samt anledning til å komme ut.

Det skal tilbys samtaler om eksistensielle spørsmål og brukerne skal bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen.

På grensen

–Det har skjedd mye bra innenfor eldreomsorgen i Trondheim de siste årene, og Trondheim ligger godt an sammenlignet med andre kommuner. Men det er langt igjen til kravene i forskrifter og lovverk er oppfylt helt og fullt. I enkelte tilfeller begynner vi å nærme oss uforsvarlige tilstander, sier Bruheim.

Hanne May Bruheim er tilfreds med at Trondheim kommune har satset kraftig på å bygge nye sykehjemsplasser de siste årene. Men hun mener likevel at satsingen ikke er stor nok til å møte utfordringene som eldrebølgen vi står foran vil by på.

Terskelen heves

– Det er kommet mange nye plasser, og det er bra. Men det er på langt nær nok. I den nye helse- og omsorgsloven opereres det ikke lenger med ventelister for sykehjemsplass fordi loven sier at alle som fyller kriteriene skal få plass innen rimelig tid. I Trondheim er det politiske målet satt til seks uker. Jeg er bekymret for at terskelen for å få tilfelt plass nå er hevet. I dag må de gamle være mye sykere enn tidligere før de tilkjennes rett til plass på sykehjem. Vi har full dekning på papiret, men ved å heve terskelen har man likevel mange som ikke får plasser de burde hatt krav på, sier hun.

I 2014 fikk ombudet henvendelse fra 27 pårørende som klaget på at deres nærmeste ikke fikk plass på sykehjem. Siden det ikke lenger finnes en venteliste er det umulig å si hvor stort de reelle behovet i Trondheim egentlig er.

–Det er åpenbart at folk i dag blir dårligere før de får vedtak om plass på sykehjem nå enn tidligere, sier hun.

For fort i svingene

Innenfor hjemmebasert omsorg mener Bruheim de største utfordringene i Trondheim handler om for liten grunnbemanning og for lite tid til hver enkelt. Klagene hun får som ombud for helse, omsorgs og oppvekst innenfor denne sektoren handler om manglende oppfølging, for mange personer å forholde seg til for brukerne og for liten tid til hver enkelt.

–Pleierne har for lite tid, alt måles etter stoppeklokka. Det er ikke nok tid til å tilpasse tjenesten for hver enkelt slik lovverket krever. Det handler om folk som ikke får dusjet mer enn hver 14 dag, at 30 ulike pleiere er innom i løpet av en måned og som aldri har tid til en kopp kaffe eller en prat, sier hun.

Bruheim har inntrykk av at de ansatte i hjemmetjenesten gjør så godt de kan, men at arbeidsoppgavene er for mange og antall ansatte er for få.

–Grunnbemanningen må opp for unngå at lovverket brytes. Hensynet til økonomi og effektivitet må ikke gå utover forsvarligheten og kvaliteten i tjenestene. For meg spiller det ingen rolle om tjenesten er privat eller offentlig, bare det er nok plasser og nok folk, sier Bruheim.

–Er det mulig å skape en eldreomsorg som oppfyller de kravene som forskrift om en verdig eldreomsorg og lovverket legger opp til innenfor de budsjettene kommunen har i dag?

–Det er ikke opp til meg å avgjøre om det er mulig eller ikke. Lovteksten er slik, den er vedtatt av Stortinget. Politikerne i dette landet har sagt at dette er nivået, og da er det min jobb som ombud å påpeke at det ikke er tilfelle. Det finnes mange eldre, også i Trondheim kommune, som er usikre og utrygge fordi den omsorgen som gis ikke er god nok, sier Hanne May Bruheim.