Det sier sjåførtillitsvalgt for sjåførene i Røros og Holtålen, Stein Kåre Holden i Boreal, og tidligere sjåførtillitsvalgt Bjørn Johnsen i Nettbuss.

– Vi har regnet ut at kostnadene pr. kjørt kilometer i vårt område har økt med 77 prosent etter at AtB tok over busstrafikken i fylket i 2013, og at kostnaden nå ligger på godt over 40 kroner pr. kjørte kilometer, sier Holden.

Han og Bjørn Johnsen hevder at ett av de mest skjebnesvangre grepene som ble gjort var at busstrafikken ute i distriktene ble satt ut på anbud og oppdelt i to pakker, med Boreal og Nettbuss som operatørselskaper.

– En slik løsning krever flere mannskaper og ressurser enn en løsning der alle ressurser var samlet og kunne ha vært langt mer fleksibelt utnyttet mellom lange og korte ruter, sier de.

– Kjempekanoner mot spurv

De to mener også at en total fornyelse av hele bussparken med en rekke, etter deres syn meningsløse kvalitets- og kapasitetskriterier, har ført til eventyrlige merkostnader.

– Selskapene som drev rutene tidligere ble tvunget til å selge alle sine busser. De var stort sett i meget god stand og kunne ha gått med langt lavere kostnader i mange år fremover, i det minste på en rekke av lokalrutene, sier de.

Sjåførenes talsmenn sammenligner materiellbruken på mange av lokalrutene med å skyte småspurv med kjempestore kanoner.

Spår sjåførkrise

– Ledelsen i Boreal har informert oss om at selskapet nå taper ca. én million kroner pr. måned på grunn av posisjonskjøring uten passasjerer. Vi som er sjåfører blir skyteskiver for publikums negative reaksjoner, sier Holden.

– Også vi i Nettbuss har en omfattende tomkjøring. Sammen med tallrike ruteendringer hvert år, har dette ført til at arbeidsmiljøet for sjåførene er blitt så mye dårligere at mange ønsker å slutte, sier Bjørn Johnsen.

Han tror dette vil forsterkes dersom ytterligere kutt medfører at mange sjåfører må over på deltid, og sier at rekruttering av nye sjåfører i så fall er noe man bare kan glemme.

Kjørte 4,9 mill km uten passasjerer

Tenk deg en buss kjøre rundt jordkloden ved Ekvator hele 122 ganger uten en eneste passasjerer om bord.

Det tilsvarer den strekningen bussene i AtB-systemet i fjor tilbakela i såkalt posisjonskjøring, eller kjøring uten å ta med passasjerer i Sør-Trøndelag.

Til sammen i byen og ute i regionene utgjorde slik kjøring svimlende 4891000 kilometer i 2014. Det viser tall som Adresseavisen har fått tilgang til via fylkesrådmann Odd Inge Mjøen i Sør-Trøndelag.

For bykjøringen utgjør det en økning på hele 155,7 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2008. Tomkjøringen i byen utgjorde 17,75 prosent av all kjøring i fjor.

I regionkjøringen var økningen «beskjedne» tre prosent i den samme perioden. Men til gjengjeld har den såkalte posisjonskjøringen ligget på et stabilt og høyt nivå siden 2008 frem til og med 2014. I fjor utgjorde posisjonskjøringen hele 20,36 prosent av all kjøring. Det betyr at mer enn hver femte kilometer ble kjørt uten passasjerer om bord i regionbussene.

Posisjonskjøring i byen var 970 000 kilometer i 2008, mens den i 2013 og 2014 var henholdsvis 2420000 og 2480000 kilometer.

I regionene ble det i 2008 kjørt 2340000 km uten passasjerer, mens tallene for 2013 og 2014 var henholdsvis 2420000 og 2480000 kilometer.

Hver passasjer kostet 8300

Hver enkelt passasjer på noen av bussrutene som AtB nå har lagt ned i Røros kostet utrolige 8300 kroner i 2014, forteller fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag, uten at han vil mene noe om hvorvidt det kan være snakk om verdensrekord.

Han sier dette i en kommentar til at Torhild Aarbergsbotten (H) i fylkesutvalgsmøtet 24.februar skal spørre om han vil ta initiativ til et eiermøte med AtB og be om at «hver stein må snus» for å få til bedre kollektivtrafikk innenfor gjeldende avtaleverk.

– Pengene kan brukes bedre

Aarbergsbotten spør også om Sandvik vil oppfordre AtB til å gå sammen med operatørene for å finne bedre løsninger enn dem man har i dag.

– Eksemplet fra Røros er altfor dyrt, og pengene kan brukes bedre enn dette. Vi er enige i at alle steiner må snus, og at målet må være å få til en bedre pris med operatørselskapene, uten at det kommer i strid med konkurransereglene, sier Sandvik.

Han minner om at fylkeskommunens budsjettvedtak for 2015 forutsetter at AtB skal jobbe for å få et best mulig kollektivtilbud for pengene.

Sandvik sier at utfordringen for AtB er at et samlet fylkesting ikke vil bruke mer penger på kollektivtrafikken enn man gjør nå, og at selskapet derfor må ta ned produksjonen med 80 millioner kroner.

– Det er et pålegg hele fylkestinget står bak. Det er vanskelig å ta ned produksjonen så mye, uten at noen merker det. Det må både Torhild Aarbergsbotten og jeg være med på å ta ansvar for, sier Tore O. Sandvik.

Velger bil fremfor buss

– Det kom, ikke uventet, sterke reaksjoner på kuttene i kollektivtrafikken. Ute i distriktene er tilbudet bortimot borte, og både i by og bygd er det mange som nå tilkjennegir at de heller velger bil enn buss, sier Torhild Aarbergsbotten.

Hun mener fylkeskommunen ikke kan leve med dagens situasjon frem til 2022, og tror også man er inne i en negativ passasjerutvikling for trondheimsregionen, med risiko for ikke å nå kriteriene for statlige midler til kollektivtrafikk.

– Ute i distriktene kan en spørre om vi oppfyller målsettingene i transportplanen som er gjengitt i overordnet mål i rammeavtalen med AtB, sier hun.

Ser bare tapere

Aarbergsbotten ser bare tapere i dagens situasjon. AtB sliter med omdømme, passasjerene har fått et dårligere rutetilbud, sjåførene gruer seg for å dra på jobb på grunn av sinte passasjerer, og operatørene sliter med rekruttering grunnet mange deltidsstillinger.

– Fylkeskommunen må som eier av systemet spørre seg om man oppnår regional utvikling og når de miljømålene som er satt. Jeg etterlyser en mer offensiv holdning for å ivareta fylkeskommunens ansvar for kollektivtrafikken, sier hun.

– Budsjettet er økt

Selv om AtB må ta ned kostnadsveksten med 80 millioner, peker Sandvik på at fylkeskommunen budsjetterer med mer til kollektivtrafikk i 2015 enn i fjor og tidligere år.

– Slik fyller vi kriteriene i eksisterende belønningsavtale. Dessuten vokser fortsatt kollektivtrafikken fra nabokommunene, selv om den vokser lite i Trondheim. Der er vi avhengig av varslede statlige midler for å øke kapasiteten og bedre rutetilbudet, sier han.

– Staten må sikre ny vekst

Sandvik minner også om at Stortinget, i Nasjonal transportplan, har erkjent at ytterligere vekst i kollektivtrafikken i og rundt de store byene må komme via statlige midler.

–Derfor er det etablert et system med bymiljøavtaler som trolig tar opp i seg den gamle belønningsordningen. Trondheim og Oslo skal være først ute med å inngå slike avtaler, som vi er avhengige av for å få råd til å skape ny vekst og dynamikk i for bussene i trondheimsregionen, sier Tore O. Sandvik.

Femundruta er blant bussrutene i Røros hvor det fra nyttår ble kuttet hardt i tilbudet. Kanskje ikke rart, når kostnadene pr. passasjer på de dyreste rutene var 8300 kroner. Foto: Geir Tønset
Sjåfør Oddvar Brynhildsvold på Røros kjører helt alene i den store bussen når den skal «posisjoneres». Foto: Geir Tønset