Lierne: Kyrne melker som aldri før i Sørli. Målet er å levere 500 000 liter melk i året.

Et splitter nytt fjøs som ble innviet den 10. desember i fjor, har allerede gitt resultater. Enkelte av kyrne har hatt en formidabel økning i melkeproduksjonen.

– Mens kyrne tidligere ga maks 45 liter i døgnet, har enkelte den siste måneden vært oppe i 60 liter, sier Frank Gjertsås.

Snuste på roboten

– Årsavdråtten har økt fra 8500 liter til nærmere 10 000 på de beste kyrne. Det nye fjøset har med andre ord gitt mye tilbake, mener Dag Arvid Totland.LES OGSÅ: Bønder tjener mer på økologisk melk

Dyra har brukt de første månedene på å tilvenne seg alt det nye i fjøset. I den ene enden står melkeroboten som med datapresisjon registrerer alt om kua som melker akkurat der og da. I den andre, det som kalles for fjøsets spa-avdeling, venter kyrne på tur for å bli børstet.

– Noen tok roboten med en gang og kunne gå runde på runde for å bli melket. Andre igjen kunne ikke tenke seg å gå inn i roboten. Det var spesielt gamle kyr som vegret seg – pluss noen innkjøpte som kom fra båsfjøs. Men man må være tålmodig, sier Dag Arvid, som hadde det travelt i starten.

– Vi var mer i fjøset enn hjemme. Derfor er det godt å være to, sier han.

Tåler det meste

Både Frank Gjertsås og Dag Arvid Totland kommer fra generasjonsbruk som var små i forhold til dagens bruksstørrelser. Foreldrene drev gårdene med åtte kyr på hvert bruk og med en melkemengde som lå godt under 100 000 liter. I 1996 bestemte de seg for å slå gårdene sammen og startet Totland samdriftLES OGSÅ: 12.000 færre melkebønder på 12 år

– Før vi overtok, hadde de en kvote på 110 tonn melk. Etter hvert bygde de ut slik at man kunne produsere 150 tonn. Det var relativt stort her oppe den gangen.

Det nye fjøset er bygd for å tåle det meste.

–Når det er 40 minus ute, må vi skalke lukene. Men det er utrolig hvor mye varme dyra selv produserer. Det er bare vi som fryser, sier Frank Gjertsås.

Lierne er kommunen som møtte veggen da rovdyra begynte å forsyne seg grovt av sauebesetningene på 1990-tallet. En evig krangel om for eller imot rovdyr gjorde at sauebøndene måtte gi tapt for storsamfunnet. 60 sauebruk er i dag redusert til to.

– En katastrofe

– Det var en katastrofe og den verste raseringen av Lierne noensinne. Lierne hadde den beste slaktevekta på lam i hele Norge. Det er bare trist sier Gjertsås.

– Det fantes nesten ikke rovdyr for 20 år siden. Vi mistet ikke sau, legger Totland til.

Begge er glade for at de fikk muligheten til å bygge så stort i Lierne. De fikk viktig støtte og hjelp fra Fjellandbruks-prosjektet, hvor målet er å sette i gang livskraftig landbruksnæring i Fjell-Norge.

– Da vi startet med prosjekteringen, var det mange skjær i sjøen. Men så begynte ballen å rulle med fjellandbruket. Vi fikk rådgivingshjelp, og så kom mulighetene.

Ga gnist og optimisme

Begge sier det nye prosjektet ga dem gnist og optimisme. De fikk også ekstra kroner i utbyggingstilskudd.–Mens tilskuddsramma til slike prosjekter i Nord-Trøndelag ligger på rundt 700 000 kroner, fikk vi 1,5 millioner. Både tilskudd og rentestøtte gjorde at vi kom i mål.

Millioninvesteringen skjer på tross av dystre fremtidsutsikter for distriktslandbruket.

– For oss handler dette om å ha en arbeidsplass å gå til slik at vi fortsatt kan bli boende i bygda. Nå slipper vi å pendle, sier de to.

Nyfødt: Kalvene trives, sier Dag Arvid Totland.
Kyrne børstes: – Dette er fjøsets spa-avdeling, sier bøndene lattermildt.