Situasjonen flere steder på trøndelagskysten viser at sitkagran sprer seg langt utenfor plantefelt.
En studie som NINA (Norsk Institutt for naturforskning) har gjort, viser at skog som plantes tett har langt færre arter enn skog som er mer lysåpen. Tette plantefelt med sitkagran har færre arter enn plantefelt med gran, og plantet granskog har langt færre arter enn naturlig kystgranskog.
Kartlegging av 45-55 år gamle plantefelt med sitkagran og gran på Halsa, Kolvereid og Jonsvatnet viser dessuten at sitkaplantefelt har færre arter av moser, lav og karplanter og langt færre individer av hver art enn plantefelt med vanlig gran.
Det er dobbelt så mange arter i naturlig kystgranskog som i plantet gran- og sitkagranskog, viser studien.
Sitkagran danner ofte svært tette plantefelt og vokser også tett der den spres vilt. Dette sammen med vokseform med kvister helt ned mot bakken gjør det arbeidskrevende å fjerne den. Kostnadene ved hogst er derfor store og inntektene som fås av tømmeret er begrenset.
Hater sitka-gran
På Stokkøya sprer sitkagran seg flere kilometer fra feltene der den ble plantet. Roar Svenning er grunneier ( kjent gründer fra Stokkøya) synes sitkagrana er en pest og en plage, og som også rammer økonomien på kysteiendommen.
– Jeg hater sitkagran, og jeg er forbanna på den, sier Svenning.
– Regnestykket for sitkagranhogst så langt, er at jeg fikk igjen 35.000 kroner for 1115 kubikk tømmer. Da ligger det ikke inn noe for rydding eller reparasjoner av gjerder, jorder og lignende. Dette estimerer jeg til alt mellom 100 og 300 000 kroner, sier han.
– I tillegg tar vi ned noen hundre trær manuelt som maskinen ikke nådde tak i. Så, for å beslaglegge store områder av eiendommen i nesten 50 år, redusere beitekvaliteten, skape masse merarbeid og kostnader går vi i minus med altfor mange penger. Og vi kommer til å plages med denne pøbelgrana i mange år enda, sier Roar Svenning. Han håper det blir forbud mot å plante mer sitkagran. For øyeblikket har han tre mann i arbeid med å rydde små sitkagran i heiene på Stokkøya.
Svenning understreker at han generelt er glad i skog, men at påtrykket og iveren for å plante sitkagran for femti år siden, var etter hans mening en fundamental feil av myndighetene.
– Det skulle vært kystfuru som ble plantet den gangen. Det ville skapt bedre beiteforhold og større naturmangfold. Norge har dessuten en merkevare knyttet til opplevelse, og norsk landskap med naturmangfold vil forsvinne med sitkagran. Tenker en på en samlet økonomi, så hadde det vært mye mer lønnsomt å plante den mer sentvoksende kystfurua den gangen, mener Svenning.
Fylkesmannen støtter fjerning
Det åpne kystlandskapet som vi er vant til, kan forsvinne og flere steder erstattet med svært tett og uframkommelig sitkagranskog, bekrefter Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Den åpne kystlyngheia er blant annet det viktigste leveområdet til verdens største ugle, hubroen.
– Spredning av sitkagran endrer det åpne landskapet, og erstatter det med svært tett skog. Det påvirker derfor hubroen og andre arter langs kysten vår, sier Beate Sundgård hos Fylkesmannen.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i samarbeid med kommuner, grunneiere og Statens naturoppsyn fjernet sitkagran flere steder i fylket, særlig i verneområder. Tre bestander med sitkagran er hogd i Røstøya naturreservat i Hemne kommune. Sitkagran er også hogd i nærheten av flere våtmarksområder i Ørland, på Tarva og i Været landskapsvernområde i Bjugn. Fylkesmannen ga senest i 2014 midler til å fjerne sitkagran fra viktige kystlyngheiområder på Stokkøya og Harbak i Åfjord og på Kråkvåg i Ørland kommune.
Skepsis til svartelisting
Det har vært en betydelig debatt omkring bruken av introduserte treslag, spesielt om planting av sitkagran. Debatten akselererte i 2012 da Artsdatabanken publiserte «Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012», og plasserte sitkagran i kategorien «Svært høy risiko - arter som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold» .
Kritikken omkring bruk av sitkagran i Norge har særlig blitt rettet mot ukontrollert spredning og mot treslagsskifte, og hvordan dette påvirker biodiversiteten.
Spredning av sitkagran i kystlynghei, som er en truet naturtype, er omtalt som en av de mest kritiske faktorene .
Svartelisting av sitkagran og restriksjonen på bruk av sitkagran i skogplanting har blitt møtt med skepsis i skognæringen. Representanter fra skognæringen og flere skogorganisasjoner har understreket betydningen av sitkagran, både for å øke skogproduksjonen i kyststrøk, men også som et viktig klimatiltak i tråd med regjeringens klimapolitikk.