Et halvt år før kommunevalget står Arbeiderpartiet sterkere enn noensinne i Trondheim. Nesten halve byen ville ha stemt Ap om det hadde vært valg nå. De borgerliges drøm om et systemskifte i kommunen synes mer uoppnåelig enn den noen gang har vært. Det må enten skje en kjempeskandale for de rødgrønne, eller et mirakel for Høyre, om noe rollebytte skal være mulig i Rådhuset.

Ulike saker utløser velgeratferd. Eldreomsorg er en av de viktigste sakene når velgerne bestemmer seg for hvilket parti de vil gå inn for. At alt ikke er så rosenrødt for Trondheims eldre som de rødgrønne gjerne vil ha det til, har Adresseavisens reportasjer i vinter vist. Kommunen har bygget ut nye sykehjemsplasser i stor stil, men har satset mer på kvantitet enn kvalitet i omsorgen.

I hverdagslivet betyr det at mange eldre blir passivisert på sykehjem fordi grunnbemanningen er for lav. Vi har hatt intervju med en sykepleier som har vært alene på vakt med ansvar for 64 pasienter i et sykehjem. Eldreombudet i Trondheim kom nylig med skarp kritikk av eldreomsorgen i byen, og sa at lover og forskrifter daglig brytes i omsorgstjenesten. Slike oppslag skaper reaksjoner, men ikke nok til at det reduserer ordførerpartiets popularitet.

Høyre bruker gjerne eldreomsorgen når de skal angripe Arbeiderpartiet. Men det gjør ikke utslag på oppslutningen. Det gjør heller ikke særlig inntrykk på velgerne når Høyre retter skytset mot den store gjelden kommunen har opparbeidet under de rødgrønne. Det kan en dag gi kommunen store økonomiske utfordringer, men enn så lenge fremstår det som kjedelig revisortenkning når gjeldsproblematikken tas opp.

I det store og hele fremstår Trondheim som en velordnet og veldrevet kommune uten de store sakene som kan skape nok misnøye til å velte det herskende parti ned fra maktens tinder. De politiske motstanderne til Ap leter med lys og lykte for å finne «gode» saker de kan ta de rødgrønne på. Selv om ting er kritikkverdige på flere sektorer, er det vanskelig å se noen skandaler som kunne bringe motstanderne nærmere makten. Høyre hadde nok trengt en karismatisk forgrunnsfigur som Marvin Wiseth en gang var. Som person var han populær langt inn i sosialdemokratiet, og hentet mange stemmer langt utenfor eget partis grenser.

Ap har et trofast velgerkorps. Bakgrunnstallene viser at partiet dertil tar stemmer fra hele sitt omland, fra SV, Sp og helt bort til Fremskrittspartiet. Ap står noe sterkere blant kvinner enn blant menn. Høyre holder noenlunde stand i forhold til vår forrige måling i september 2014, og står sterkere i Trondheim enn på riksplan. Det gjør også SV, som har holdt seg overraskende godt i skyggen av Ap. Frp går stadig tilbake, men er likevel kommunens tredje største parti med sine 5,5 prosent oppslutning. En spennende «runner up» er Miljøpartiet De Grønne, som er jevnstort med SV. Det politiske bildet i Trondheim består av ett gigantparti, et mellomstort og flere små.

Arbeiderpartiet er nå mer enn dobbelt så stort som Høyre i oppslutning i Trondheim. Partiet har en posisjon her som det knapt har noe annet sted i landet. I tillegg til det helt spesielt sterke grunnfjellet lokalt, bidrar de politiske landsvindene til å befeste partiets stilling i «ettpartistaten» Trondheim. Sammen med SV, Senterpartiet og etterhvert Kristelig Folkeparti, har Ap nå sittet ved makten i Trondheim i snart 12 år.

Det skal skje store endringer for at det ikke skal bli fire nye år med Ap ved roret.