Hele dette landbruksområdet, vil snart være bebygd med hus.

Hallsteingård er mest kjent som oksestasjon for Geno (tidligere Norsk Rødt Fe). Oksestasjon er det fortsatt. Inne i fjøset står tolv kolosser av noen avlsdyr som leverer sæd , ikke bare til norske bønder, men til mange andre europeiske land og til USA. Størst av dem alle er 13-årige Braut som gjennom sin avlsvirksomhet er far til nærmere 90 000 kalver, og kongen av oksesæd i Norge. Men snart er det slutt.

Hele gården er solgt med tanke på utbygging. I 2010 ble det inngått en avtale mellom Geno og kjøperne Heimdal Eiendom og TOBB. Trondheim kommune har omdisponert arealet, og det er lagt til rette for en utbygging for 950 husstander. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag hadde ikke innsigelser mot dette.

Byggestart i 2016

Nidelven Utvikling AS – et utviklingsselskap eid av Heimdal Eiendom AS og TOBB med 50 prosent hver – jobber med regulering og utvikling av Hallsteingård.

Det er tenkt ulike typer boliger, både småhus- og blokkbebyggelse. Det skal også reguleres inn en ny barnehage. I tillegg planlegges det en helt ny adkomst til Sjetnemarka fra Tiller som vil binde de to bydelene sammen.

– Reguleringsplanen forventes vedtatt en gang i løpet av 2015, men vi regner ikke med byggestart før i 2016, sier prosjektsjef Kjell Ivar Kjølhamar i Nidelven Utvikling AS.

Han sier at de ønsker å ta vare på deler av selve gårdsbygningene.

Inneklemt landbruk

– Vi vil beholde våningshuset og utvikle dette til et bydelshus. Vi ønsker også å beholde de tre tjenesteboligene, de vil gi det nye området et særpreg. Vi vil dessuten utvikle området rundt gården til et bydelstorg med park og grøntarealer, sier Kjølhamar.

– Vi valgte å tilby gården som et mulig utbyggingsareal. Det var ikke med stor glede Geno besluttet dette, men Hallsteingård ble etter hvert et svært inneklemt jordbruksområde. Det var ikke særlig gunstig å kjøre med store landbruksmaskiner gjennom boligområdet i Sjetnemarka. Vi valgte derfor å selge det til en utbygger, istedet for å selge det videre som landbrukseiendom, sier kommunikasjonssjef i Geno, Mari Bjørke. Jorda har de siste årene vært leid ut, og brukt til kornproduksjon.

Geno disponerer fortsatt fjøset på Hallsteingård, og kan ha okser der til 2020.

– Men det kan hende oksene blir flyttet tidligere. Det er blant annet avhengig av anleggsstrukturen i Geno som er under diskusjon akkurat nå, sier Bjørke.

Matjord skal erstattes

Men bildet er ikke helmørkt. Noe av den tapte landbruksjorda skal erstattes.

– Styret i Geno har vedtatt at man vil bidra til oppdyrking av det dobbelte av det arealet som går tapt i Sjetnemarka – det vil si ca. 500 dekar – slik at det ikke skal bli en nedgang av dyrkamark i Trøndelag totalt sett. Det blir opprettet en pott som alle bønder i Trøndelag kan søke fra. Det blir betalt 2500 kroner pr. dekar nydyrket areal, og hver gårdbruker kan søke om maks femten dekar, sier Mari Bjørke.

TOBB og Heimdal Eiendom AS har dessuten forpliktet seg til å transportere overskudd av matjord som fjernes fra jordene på Hallsteingård, slik at det kan brukes til jordbruksformål i nærområdet.

Harald Kleiva leder virksomheten på oksestasjonen ved Hallsteingård, og fjøsets store stolthet er avlsoksen Braut. Oksestasjon må flytte i løpet av noen år når utbyggingen kommer i gang. Foto: jens petter søraa
I 1968 gikk oksene tjoret fast ute på jordet på Hallsteingård. Bildet er tatt i 1968 av mangeårig bestyrer på oksestasjonen, Aksel Winsnes. I dag kommer aldri oksene ut av bingene sine i driftsbygningen. Foto: Aksel Winsnes