– De aller fleste mennesker som har vokst opp i Trondheim og omegn finnes i Schrøder-arkivene.
Det sier Arnstein Lund, som har ansvaret for den historiske delen av fotosamlingen, på Sverresborg Folkemuseum. I dag utgjør arkivskatten nesten 1,9 millioner fotografier totalt. Alt avfotograferes, digitaliseres og lagres. Negativene renses, legges i syrefrie konvolutter og oppbevares i klimaregulerte arkiver på Sverresborg.
Byens utstillingsvindu
I utstillingsvinduet til Foto Schrøder har du kunnet gjenoppleve 17. mai. Byens russekull har blitt vist frem til beundring fra jevnaldrende og bestemødre.
– Første gang jeg ble fotografert av Schrøder, var nok i 1945, sier en voksen dame som stopper opp for å kikke inn i tomme lokaler i Nordre gate 6.
– Etter krigen skulle alle ha familiebilder. Og vi gikk til Schrøder. Det var knapt konkurranse den gangen, vet du. Og siden ble det bryllup, bilder av barna, konfirmasjon og nye familiebilder, smiler hun og avslører at hun snart er 80 år. Hun mener, helt ubegrunnet, at hun ikke lenger egner seg på bilder.
– Når mannen min fylte 50, tok vi et familiebilde som var altså så svært, sier kvinnen. Hun ler og viser bredden med armene.
– Hunden var med på det, til og med. En stor, vakker Berner Sennen. Og nå er det ingen av barna som vil ha det! Før satte vi opp fotografiene og hengte dem på veggene. Nå stues de bare vekk, sier hun og føyser høflig bort at vi gjerne vil bruke et bilde av henne i avisen.
Foto Schrøder holdt stengt i formiddag
150 år med foto på Nordre
Når Foto Schrøder nå er lagt ned, er det punktum for over 150 års fotografihistorie i Nordre gate 6. I disse lokalene startet Hans Krum med fotografering allerede i 1860, i 1892 overtok Ludvig Bach bedriften og i 1907 tok Alf Schrøder over som 27-åring. Schrøder kom til Trondheim fra Mosjøen som 16-åring, og han hadde gått i fotograflære hos Bach.
I sine 64 kvadratmeter på Nordre, startet han med portrettfotografering – i et fotoatelierer som benyttet seg av dagslys, før blitslampenes tid.
Etter hvert rykker Alf Schrøder ut til bryllup og selskaper. Firmaet er ferd med å vokse i Trondheim, det samme er hans anerkjennelse. Han la grunnlaget for skolefotografering ved å reise rundt til skoler i distriktet allerede fra 1917. Og på tjuetallet utviklet han den retningen som kanskje har størst betydning for byens historie.
Trondheims historie i bilder
For Alf Schrøder var byens første pressefotograf. Han leverte til flere aviser. Og pressefotografering ble videreført av hans sønn Eilif. De hadde et helt korps av fotografer. På 50-tallet var de hele 55 ansatte. De hadde utrykningsbiler, og gardintrapp!
– Schrøder rykket ut på branner, ulykker og andre hendelser og var der ofte før brannvesen og politi, forteller Arnstein Lund. Damene på telefonsentralen var hans viktigste nyhetskilde.
– Dermed er Schrøders arkiv full av meget viktige historiske kilder. Store mengder viktige hendelser er dokumentert og vi kan se bebyggelse og utvikling av byen.
Monrad Kjellby var Schrøder-fotografen som ble den første pressefotografen (og fotosjefen) fast tilsatt i Adresseavisen. I 1962 endret dermed Schrøder retning igjen. De drev i stor grad med reklamefoto. Samt omfattende dokumentasjon av bedrifter som leide inn fotograf til å dokumentere alt fra produkter til nybygg, ansatte og sjefer, dermed også næringsutvikling og arbeidslivsprosesser. Schrøder var kongelig fotograf i Trondheim og dessuten Nidarosdomens faste fotograf. Det er et stort kirkearkiv etter dem, med hovedvekt på Midt-Norge. Parallelt med alt dette, og mer til, har portrettfotograferinga vært en hjørnestein for dem.
En gullalder for foto
Da Alf Schrøder døde i 1951, tok hans barn, Eilif og Rakel, over drift av fotogeskjeften og butikken, hvor de drev kopiering av bilder og salg av fotoutstyr. I 1960 kom farvelaboratoriet i nybygget som ble oppført på Nordre to år før. De utvidet fotograferings-virksomheten til å dekke hele landet. I 1968 hadde Fotograf Schrøder 120 ansatte, i 1973 et bygg i Fossegrenda på 5000 kvadratmeter som huset laboratorium og 180 ansatte. Samme år døde Eilif. Etter hvert ble det filialer over hele landet, postordrefremkalling og timefoto. Ved inngangen til den digitale tidsalder ble omstillingene vanskelige for Schrøder, som for mange andre foto-bedrifter. Oppkjøp, fusjoner, nedleggelser og flere forsøk til tross, det har ikke latt seg drive med overskudd de siste årene.
Da 17 ansatte måtte gå og Foto Schrøder trakk gitteret ned for siste gang, var det vemod på Nordre.
Foto Schrøder er i dag en stiftelse. Styret ønsker å videreføre det som et rent eierselskap. I dag eier de 100 prosent av Strømsnes gull og sølv, samt 34 prosent av de sto selskapene Netlife AS og Iris skolefoto. Daglig leder, Miriam Nordbotten, forteller at stiftelsen legger planer for disse selskapene, men ønsker ikke å kommentere nedleggelsen i Nordre.
Bildene som er fotografert, lever likevel videre. Mange hundretusen av dem legges fortløpende ut på digitaltmuseum.no slik at publikum får ta del i den rike fotoskatten Schrøderarkivene er.
Kilder: Rapport 5/2004 fra Trøndelag Folkemuseum, Schrøderarkivene, Jubileumsskriftet «100 år Foto Schrøder 1907-2007» og Store Norske Leksikon.