Kjører man E6 mellom Trondheim og Oppdal møter man i gjennomsnitt sju sjåfører som har enten alkohol, narkotika eller legemidler i kroppen. Det viser tall som Folkehelseinstituttet har utarbeidet for Adresseavisen. Tallet er regnet ut fra trafikkmengden Statens vegvesen har registert på strekningen og forskning på hvor hyppig ruskjøring forekommer.
– Bilførere i tre av de sju bilene man møter på den 90 minutter lange kjøreturen vil ha om lag 25 ganger høyere risiko for å bli drept i en trafikkulykke, sier seniorforsker Per Trygve Normann ved avdelingen for rusmiddelforskning og metodeutvikling ved Folkehelseinstittuet.
– Dessuten vet vi fra andre studier at ulykkesrisikoen er størst når sjåføren kombinerer alkohol med et annet stoff, enten narkotika, sovemiddel eller beroligende middel, forteller Normann.
Ruspåvirkning er en medvirkende årsak i én av fem dødsulykker på norske veier, viser statistikk fra Statens vegvesen.
– Skremmende høye tall
Andelen ruskjørere i trafikken i Nord-Trøndelag vil være på omtrent samme nivå som E6 fra Trondheim til Oppdal.
– Det er skremmende høye tall. Selv om man selv kjører forsiktig kan man møte noen andre på veien som er forferdelig farlige, sier trafikkoordinator Lars Letnes (bildet) ved Nord-Trøndelag politidistrikt.
Han tror at mange ruskjørere ikke reflekterer over at man er påvirket når man setter seg bak rattet.
– En del er ikke klar over hvor farlig det faktisk er, både for seg selv og andre som ferdes i trafikken, sier Letnes.
Han håper at politiet får enda bedre utstyr til å avdekke annen type rus enn alkohol.
– Det er ikke like enkelt å fange opp at personer er påvirket av narkotika eller legemidler, med mindre man er synlig ruset, sier trafikkordinatoren.
– Et samfunnsproblem
Miljø- og trafikkoordinator Marius Rønningen ved Sør-Trøndelag politidistrikt synes det er svært oppsiktsvekkende tall FHI legger på bordet.
– Det er skremmende tall, og en viktig påminnelse til alle som ferdes i trafikken. Ikke bare skal man være forsiktig selv, men det skal også være lav terskel for å melde ifra om mistenkelig kjøreadferd. Vi har alle et ansvar for å avverge og forebygge tragedier på veiene, sier han.
Stort sett er publikum flinke til å si fra om mistenkelig kjøring, og politiet får inn meldinger fra hele fylket.
– Vi får stoppet mange biler som følge av disse meldingene, og det viser seg at mange er enten ruset, trøtte eller har redusert sikt. Politiet har flere reaksjonsformer når vi oppdager dette, forklarer han.
Kan ha flere kontroller
Å være redd for at man blir ansett som angiver, er ingen legitim grunn for å ikke si fra. Dette er ikke angiveri, det er samfunnsansvar, mener Rønningen.
– Ønsker du å møte en ruset person bak rattet eller som gående på gata? Vil du at dine barn eller ektefelle skal være på samme vei som en ruset sjåfør? Hvis du svarer nei på et av disse spørsmålene, er det ingen grunn til ikke å ringe politiet hvis du observerer kjøring du anser som trafikkfarlig, understreker Rønningen.
Han karakteriserer ruskjøring som et stort samfunnsproblem, og mener at både politi og helsevesen kan bli bedre på å forhindre at ulykker skjer.
– Det er ingen tvil om at dette er et alvorlig samfunnsproblem når man ser på antallet ulykker som er forårsaket av ruspåvirkede kjørere. Politiet kan ha hyppigere kontroller på riktig sted og tid på døgnet. Helsevesenet kan bli flinkere til å sette restriksjoner på pasienter de opplever er fysisk eller psykisk redusert, eller pasienter de mistenker har et rusproblem eller går på medikamenter som gjør dem uskikket til å kjøre bil, sier Rønningen.
Gjennomgang av dødsulykker i 2013 viser at ulykkesanalysegruppene i Statens vegvesen har avdekket at 21 prosent av disse hadde ruspåvirkning som medvirkende årsak.
