Men for mange trondheimere betyr Bakke kirke mye - selv om den fra starten i 1715 var lite populær.
Denne uken markeres det 300 årsjubileum for kirken med kulturarrangement, boklansering og jubileumsgudstjeneste.
– Hvis denne kirken hadde vært bygd i et lite samfunn, ville den vært et klenodium. Men i Trondheim som har flere store og gamle kirker, blir den mer å betrakte som en skjult skatt, sier sogneprest Knut Kittelsaa i Bakke kirke. Han har vært sogneprest her siden 1991, og er en nøkkelperson nå når kirken markerer sine 300 år.
Familiekirke
– Bakke kirke er den lokale menighetens kirke, men den er også en typisk familiekirke. Vi har mange barnedåper. Selv de som ikke bor her, søker ofte hit for å ha dåp. Dette gjør de fordi foreldre eller besteforeldre , enten kan være døpt eller er blitt gift her , eller har hatt et annet forhold til Bakke kirke, forteller Kittelsaa.
Leder i Bakklandet menighetsråd Hilde Hov Lauritzen sier at menigheten er svært glad i kirken sin.
– Også de som kommer hit som nye i menigheten sier at kirken har ånd. De kjenner at den lever, sier hun.
For arbeidere og sjøfolk
Det gamle Trondheim lå i sin helhet vest for Nidelva. Fra midten av 1600-tallet bosatte en del arbeidere, sjøfolk og håndverkere seg langs Nidelvas østbredd. Denne utviklingen skjøt fart etter bybrannen i 1681, da alle brannfarlige aktiviteter ble forbudt på bysiden av elva.
Mye håndverksvirksomhet knyttet til skipsfarten, og etter hvert handel og skjenkesteder, vokste dermed fram på Bakklandet, som også var innfallsporten for all trafikk østfra inn mot den eneste brua over Nidelva, den vi nå kaller Gamle Bybro.
Strid i starten
Etter en ny bybrann i 1708 ble befolkningen underlagt Strinda, og skulle søke til Lade kirke, som da var hovedkirken for landområdene rundt byen. Striden omkring dette førte til at biskopen i Nidaros, Peder Krog, som også var sogneprest i Strinda, fikk reist kirke på gården Bakke hvor han bodde.
Befolkningen skulle slippe den lange kirkeveien til Lade. Kirken ble bygd etter de samme tegningene som Hospitalskirken, men i større målestokk. Kirken ble vigslet i 1715. Befolkningens kjærlighet til kirken var imidlertid liten de første årene.
Kalte opp kirken etter kona
De forbandt den mest med den stridbare biskopen som hadde vært frimodig nok til å gi kirken navn etter sin hustru Anna Dorothea. Men med de rystende begivenhetene under den svenske general Armfeldts beleiring av Trondheim i 1718, endret dette seg.
Svenskene slo leir ved elvemunningen nord for kirken, der kjøpesenteret Solsiden nå ligger, og for at de ikke skulle finne ly i området mot festningen og byen, brant festningens kommandant ned hele bebyggelsen på Bakklandet. Bare kirken ble spart, og den ble etter dette et samlingssted for befolkningen.
Flytting og restaurering
Kirken sto opprinnelig nærmere Nidelva. Etter hvert som Innherredsveien ble opprustet, kom den til å bli liggende midt i gateløpet og utgjorde en vesentlig trafikkhindring.
Dette førte til at det oppstod planer om riving av kirken, særlig etter åpningen av Bakke bru i 1927. Men kirken hadde blitt sognekirke til arbeiderne ved Trondhjems Mekaniske Værksted som stort sett bodde på Møllenberg, og det var derfor mange som ville bevare den. En lengre diskusjon om kirkens fremtid endte med at kirken ble flyttet og grundig restaurert.
Selve flyttingen var et prosjekt som ble omfattet med stor interesse i byen. 7.oktober 1939 rapporterte Adresseavisen:
"I går vandret Bakke kirke nye fire meter bort mot sin fremtidige plass på platået. I alt er den nu flyttet 10 meter - og det er fire meter igjen. Hvis det ikke inntreffer noe uforutsett uhell, og hvem kan tro det, er kirken på plass i dag."
Ved flyttingen ble kirken jekket opp med såkalt donkraft, og flyttet til siden og opp på et platå. Dette arbeidet ble utført av fagfolk fra TMV som til daglig bygde store skip, og som følgelig var vant med å flytte store og tunge konstruksjoner. Etter flyttingen og restaureringen, ble Bakke kirke vigslet på ny i 1941.
Engelen som forsvant
Bakke kirkes tårn er laget av blikkenslager Peder Lydersen Kroppe i 1715, med vindfløy formet som en blåsende basunengel. Nåværende vindfløy er en kopi fra 1985, etter at den gamle forsvant i en storm. I tårnet henger to kirkeklokker. Den eldste ble omstøpt i 1766 etter at den ble skadet ved sørgeringingen da kong Fredrik 5. døde. Den andre klokken er fra 1771.
Dåpsfat fra 1715
Kirkens inventar er enkelt, og preget av at menigheten fra begynnelsen av besto av arbeidsfolk og håndverkere.
Kirken har likevel flere verdifulle gjenstander: Fra 1715 har kirken prekestol, samt en døpefont i tre med dåpsfat i messing. Det er beregnet at 30 000 barn er døpt her - alle i samme dåpsfat. De to store messing lysestakene er fra 1717. Både dåpsfat og staker er gaver til kirken. Det gjelder også de to store lysekronene, den større fra 1725, den mindre fra 1770.
