Enten man er på sosiale medier eller ikke, kan folk bruke navnet ditt og bilder av deg, med uedle hensikter, på internett.
Hans Marius Tessem i NorSIS er lei av å høre om det han kaller «offerklandring».
- Vi må slutte å klandre den som blir utsatt for dette. Du kan aldri være hundre prosent sikker på at noen ikke stjeler din identitet, uansett hva du selv gjør, sier han.
Maktesløs og rettsløs
Lørdag fortalte Adresseavisen om Elisabeth Køhler Bartnes (39) som ble utsatt for identitetstyveri. En fjortenåring opererte en rekke falske profiler på dating-nettsteder i hennes navn. I intervjuet forteller Bartnes om usikkerhet, fortvilelse, frykt, redsel og null kontroll.
- Det å ikke vite hva som skjer med livet mitt og hvor det skal ende, er forferdelig, sier Bartnes.
- Man blir maktesløs og i mange tilfeller rettsløs når noen tar over livet ditt online. I tillegg er datingsider tabubelagte, særlig når det lages sexdateprofiler, sier Hans Marius Tessem. Som ansvarlig for nettstedet slettmeg.no er fortvilelse omkring falske profiler noe han ser relativt ofte.
Vær på sosiale medier
Du kan være så forsiktig du bare vil, med hva du legger ut og hvordan du lukker og skjermer deg selv på Facebook, Twitter, Instagram eller andre nettsteder du er på - det er uansett lett for noen andre å lage en falsk profil på deg.
- Nettopp derfor er det å faktisk være på nett og ha en ekte profil en fordel. Gjennom det, kan det hende du lettere kommer over en falsk profil enn om du er utenfor og uvitende, sier Tessem.
Google deg selv
Han anbefaler folk å google seg selv for å overvåke.
- Legg inn et bildesøk på Google innimellom. Sjekk hvor dine bilder dukker opp. Følg med hvor navnet ditt brukes i enkle googlesøk. Slik kan du selv tidlig avdekke om noen har stjålet fra deg, sier Hans Marius Tessem.
I tillegg anbefaler han at folk tenker igjennom i hvilken grad de gjør sine profiler åpne og offentlige, men understreker at det ikke behøver å være en garanti for noe.
Ikke vær bakstreversk
- Vi er på nett i dag. Og det er her veldig mange treffer kjæresten sin. Dermed har det liten verdi å si «ikke snakk med fremmede». På datingnettsteder er det det man gjør. Da er det bakstreversk å motarbeide utviklingen, sier Hans Marius Tessem.
- Vær våken og fornuftig. Så er det opp til politimyndighetene å sette inn støtet mot dem som faktisk gjør dette, begår kriminelle handlinger.
Anmeld nettkriminalitet
Elisabeth K. Bartnes anmeldte saken til politiet, som i første omgang henla den. Først etter at hun fikk tak i mer informasjon og tok telefoner til lensmannskontoret i Malvik, opplevde hun at politiet tok tak i saken.
- Dette var en såpass spesiell sak at vi måtte bruke tid på den. Dette gikk utover to familier og et nærmiljø, sier lensmann i Malvik May Hoås.
Men det er ikke sjelden at slike saker blir liggende, til tross for at de bryter med en rekke lover.
Slik rappes facebookprofilen din
Lover som kan anvendes
Ærekrenkelser: Å fremsette usanne påstander om andre på internett er straffbart. Former for ærekrenkelser det ikke gir mening å finne ut om er sant eller usant (skjellsord), vil også kunne være straffbare. Det er imidlertid lite rettspraksis på det området. Dette kommer under straffelovens § 246 og § 247.
Krenkelser mot privatlivets fred: Å spre opplysninger om personlig eller huslige forhold er straffbart. Det er også straffbart å krenke andres fred. Skremmende eller plagsom opptreden, for eksempel i form av nettsjikane, kan straffes etter straffelovens §390 og § 390a.
Trusler: Å true med en straffbar handling som kan føre til fengsel i mer enn seks måneder er straffbart. Om trusselen er skikket til å fremkalle en alvorlig frykt, kan straffelovens § 227 anvendes.
Rasisme: Å fremsette offentlig diskriminerende eller hatefulle ytringer er straffbart. Det vil si å true eller forhåne noen på grunn av rase, hudfarge, etnisitet, relgion, livssyn, homofile legning, leveform eller orientering omhandles i straffeloven § 135a.
Seksuelle overgrep mot barn: Besittelse og spredning av fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn, eller fremstillinger som seksualiserer barn, er straffbart, etter straffelovens § 204a.
Barnelokking («grooming»): Det er straffbart å avtale møte med barn under 16 år med forsett om å begå et seksuelt overgrep mot barnet. Bestemmelsen er særlig begrunnet i den økte risikoen for overgrep som møteplasser og chattekanaler på internett har medført. Dette er omtalt i straffelovens § 201a.
Identitetskrenkelse/Identitetstyveri: Det er straffbart å bruke en annen persons identitet, eller en identitet som er lett å forveksle med en annes identitet, for å oppnå uberettiget vinning eller påføre en annen tap eller ulempe. Det kan for eksempel gjelde opprettelse av en falsk profil på internett. 10. desember 2010 trådde en ny bestemmelse i staffeloven om identitetskrenkelse i kraft: Straffelovens § 190a.
Hacking: Det er straffbart å uberettiget skaffe seg adgang til data eller programutrustning som er lagret eller som overføres ved elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler. Straffen er bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. Hacking er dermed omfattet av denne straffebestemmelsen. Dersom hackingen er utført for å skaffe noen en uberettiget vinning, eller gjerningspersonen har voldt skade ved å skaffe seg eller bruke opplysningene vedkommende har fått gjennom hackingen, heves strafferammen til fengsel i inntil 2 år. Lovgivning er nedfelt i Straffelovens § 145b og § 393.
Dokumentforfalskning og bruk av falskt dokument: Hvis noen har forfalsket en signatur for å skaffe seg tilgang på facebookkonto eller annet, så er det straffbart eventuelt ved å sende/levere inn et slikt dokument. Straffen for å benytte et falsk dokument er bøter eller fengsel i opptil 2 år. Dette står i straffeloven § 182. Dersom det forfalskede dokumentet ikke brukes, men forfalskningen gjennomføres, blir maksimumsstraffen 1 års fengsel. Dette står i straffeloven § 185.
Kilde: Slettmeg.no og NorSIS