For å løse det økende behovet for hjelp hos ferdigbehandlede kreftpasienter, har Kreftforeningen innført en prøveordning i utvalgte kommuner.
De første koordinatorene ble ansatt i 2012, og stillingene har til nå vært delfinansiert av Kreftforeningen og vertskommunen.
Ordningen har vært slik at Kreftforeningen har finansiert 75 prosent av lønna de tre første årene av prosjektperioden. Det fjerde og siste året har de dekket 60 prosent.
Prøveperiode snart slutt
Prøveperioden i pilotkommunene er nå snart over, og Kreftforeningen håper derfor at kommunene vil overta det økonomiske ansvaret, slik at stillingene opprettholdes.
– Kreftkoordinator har vært et godt og riktig grep som vi er stolte av. Ordningen gir mange positive effekter for pasienter og pårørende der de bor, sier Eva Faanes, distriktssjef i Kreftforeningen.
Hjemme under behandling
Hun mener pasientforløpet blir mer helhetlig med kreftkoordinatorsatsingen.
– Overgangen mellom sykehus og kommunehelsetjenesten oppleves bedre. Kreftkoordinatorene har sørget for et bedre tilbud til kreftrammede.
Eva Faanes viser til at samhandlingsreformen og utviklingen av medisinsk behandling og teknologi, gjør at flere kreftpasienter bor hjemme under og etter behandling.
Kreftpasienter og pårørende kan ha mange spørsmål og behov i løpet av et pasientforløp. Alt fra å lete frem i systemet, ta telefoner, økonomiske spørsmål eller praktiske utfordringer.
Det kan være vanskelig å finne frem til riktig tjeneste og riktig person i kommunene. Behovet for tilgjengelighet, tilrettelagte og koordinerte tilbud vil øke.
Økt trygghet
– Kreftkoordinatorene har fylt et tomrom i det kommunale tilbudet både for pasienter og pårørende. De har også bidratt til økt trygghet hos brukerne. Og ansatte i den kommunale helsetjenesten. Kreftkoordinatorene bidrar til kompetanseheving i kommunen, sier Faanes.
