Stjørdal: Hjemme i huset på Vikanlandet i Stjørdal er det en helt vanlig hektisk onsdags ettermiddag.
– Du beklager, men jeg må faktisk stikke nå.
Ann-Iren Jamtøy (39) ser ned på mobilen.
– Ettermiddagene våre er mat, lekser, og logistikk. Det er kjøring til fotballtrening og dans, sier hun, og forsvinner ut av stua.
Hun er prosjektleder for Trondheim helseklynge. Han er innovasjonsrådgiver i Sintef og jobber med medisinsk teknologi. Begge har jobber som gjør at de ofte tar med jobben hjem. I perioder kan det være veldig mye. Begge ser verdien av fleksibiliteten, men også farene. Uten at de egentlig har satt ned faste regler har de funnet sin måte å få det til å fungere på.
Et viktig poeng er at de forstår hvordan den andre har det når det er hektisk på jobb, og avlaster hverandre på andre områder.
– Vi legger stor vekt på å prioritere familietid noen timer når vi kommer hjem. Så kan jeg heller jobbe litt på kvelden dersom jeg må. Jeg styrer det selv, sier hun.
Eldstesønnen Leik Thorvik (11) er likevel ikke helt enig i at foreldrene er bare flinke til å skjerme familien fra jobben, selv om de prøver.
– Det er litt forskjellig, sier han, før han proklamerer at han er klar til å dra til fotballtrening og trenger skyss.
Fikk klar beskjed
Pappa Ketil Thorvik lener seg tilbake i sofaen og snakker om hvordan han verdsetter fleksibiliteten. Han har hatt det sånn med alle sine arbeidsgivere siden han kom ut i arbeidslivet. Utfordringen er å balansere det selv. En vesentlig endring skjedde likevel da han fikk streng beskjed om å kutte ned på arbeidet på fritiden av en tidligere arbeidsgiver.
– Tidligere, før ungene, så jobbet jeg mye. Jeg bare kjørte på. Men jeg fikk restriksjoner. Årsaken var at sjefen min ville beskytte meg og hindre at jeg ble utbrent. Det fikk meg til å tenke, sier Thorvik.
– Er blitt råere
I dag er han etter egent utsagn mer reflektert og voksen i forhold til hvordan han prioriterer mellom jobb, fritid og familieliv.
– Jeg er blitt mye råere. Til for eksempel å legge bort telefonen. Det er viktig for meg å klare å være til stede i det hele. Da setter jeg meg heller ikke på Facebook i en time når jeg skal være sammen med ungene.
Legger press på seg selv
Thorvik snakker om hvordan mange er nesten for ambisiøse og nærmest til enhver pris skal lykkes i alle roller og på alle arenaer.
Det skaper et voldsomt press selv om det strengt tatt ikke er absolutt nødvendig. Han tror heller ikke det bare er slik at arbeidsgivere forventer at alle ansatte er tilgjengelige til enhver tid og jobber ut over vanlig arbeidstid hver dag.
Ofte kan det like gjerne være et ønske om å yte overfor kunder, kontakter eller oppdragsgivere.
– Jeg tror det sist kan være vel så vanskelig å balansere for mange. Jeg er blitt flinkere til å sende en melding om at jeg dessverre ikke kan svare nå, men vil komme tilbake så fort jeg kan, sier Thorvik.
Lader batteriene
Familien på Vikanlandet har selv innført det Jamtøy kaller «langsomme lørdager», eller langsom tid. Det handler om ikke å være overambisiøs og ha masse planer for helger når man egentlig har behov for å slappe av.
– På hverdagene går det i ett. Det er lettere å få fritid i helgene. Det er utrolig godt å bare kunne stå opp og ikke ha planer og mange ting man MÅ, sier hun.
– Ja, det er utrolig viktig for oss med langsom tid sammen. Det har nesten tvunget seg litt frem, sier han.
Savner debatt om hjemme-jobbing
Arbeidsgivere bryr seg for lite om at ansatte tar med jobben hjem og er for tilgjengelige, mener forskere.
Ny teknologi gjør det nesten for enkelt å ta med jobben hjem. Det gjør det vanskelig å finne balansen mellom jobb og privatliv.
Professor Frode Thuen ved Høgskolen i Bergen peker på at mange arbeidstakere føler at de må være tilgjengelige og vise dedikasjon ut over arbeidstid. Han viser til en undersøkelse der 40 prosent av arbeidstakerne svarte at de trodde sjefen forventet det.
– Arbeidsgivere har ofte en dobbelthet. De vil at arbeidstakerne skal være sunne og friske, men på den annen side ønsker de at folk skal stå på så mye som mulig. Tradisjonen er at sjefen ikke bryr seg om hvordan ansatte har det på fritiden, sier Thuen.
Trenger rutiner
Hans budskap er at det må utvikles regler og prosedyrer for hvor grensene går slik at ikke folk strekker seg for langt. Samtidig peker han på verdiene som ligger i fleksible ordninger med muligheter til å jobbe hjemmefra og tilpasse seg familieliv.
– I moderne arbeidsliv går det ikke an å se på bare jobben. Skal en arbeidsgiver sikre de ansattes helse og velvære, må man se på helheten, sier NTNU-professor Siw Tone Innstrand, ved senter for helsefremmende forskning ved NTNU.Les også: Stadig flere tar pause fra sosiale medier
Alltid påkoblet
Professor Svein Svebak ved institutt for nevromedisin ved NTNU mener det er grunn til å diskutere holdningene om at man må være påkoblet hele tiden. Han viser til at unge i dag ser det som en selvfølge. Han er bekymret for at det vil gjøre det vanskelig for mange på å skille jobb og livet ellers.
– Tilgjengelighet er ikke veien til et godt liv. Det er en gammel regel i vår kultur at man skal holde hviledagen hellig. Det er fysiske grunner til at man bør koble helt av og gjøre noe helt annet enn man ellers gjør. Er man alltid tilgjengelig og på høygir over måneder og år, så går det ut over helsen, sier Svebak.
– Kan bygge en buffer
Ved Høgskolen i Nord- Trøndelag er tilgjenglighetsproblematikken noe man har begynt å snakke om i lederutdanning de siste årene
– Tar man med jobben til sengs, så er det ikke bra. Det bør gås opp grenser med arbeidsgiver om hvor mye man skal være tilgjengelig, sier professor Kjell Åge Gotvassli ved høyskolen.
– Noen strekker strikken for langt. Stort arbeidspress og konflikter med familien om dette hjemme øker risikoen for utbrenthet eller psykiske problemer, sier Thuen.
Siw Tone Innstrand peker i likhet med Thuen på at jobbelasting alene sjelden er skyld i sykdom. Hun viser til at enhver må forsøke å finne balansen mellom jobb og familieliv sammen med sine nærmeste. Man må diskutere hva som er viktig og skal prioriteres
– Det er faktisk sånn at om man har en god balanse og et velfungerende familieliv, så kan det være en buffer mot sykdom, sier hun.
