Alle bydeler i Trondheim har i år fått egne, tverrfaglige akutteam. Målet er å unngå at barn plasseres unødvendig utenfor hjemmet.
Mor blir akutt psykisk syk. Far slår barna. En ungdom kastes ut hjemmefra. Noen melder fra.
Når barnevernet går inn i slike saker, kanskje uten god oversikt over situasjonen, kan det virke rimelig å ty til akuttvedtak.
- Det ser veldig voldsomt ut med en gang, men vår erfaring er faktisk at ting roer seg ganske fort, sier leder for barnevernvakta Berit Skauge.
Les også: De er de eneste i landet som har slått sammen barnevern og psykiatri (PLUSS)
Les også: Barnevernsbarn-rapport: Tre av fire har psykisk diagnose
- Forskning viser at tid er en av de viktigste faktorene for å sikre gode avgjørelser. Hvis man med de nye akutteamene kan kjøpe seg tid til å være til stede og se på andre mulige løsninger, så kan man unngå unødvendige akuttvedtak, sier Hist-forsker Bente Kojan, som leder forskningsprosjektet «Akutte beslutninger i barnevernet».
- Noen ganger kan det være helt rett å hente ut barnet, men det er uansett best å gjøre det planlagt. I en del tilfeller ser vi at barna tilbakeføres til familien etter kort tid, og slike plasseringer er både traumatiserende for barna og svært kostnadskrevende, sier Kojan.
I 2012 ble 1569 barn tvangsplassert i et beredskapshjem, en økning på 66 prosent fra 2008, ifølge en rapport fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Det er vanskelig å få gode tall på akuttplasseringer, blant annet fordi kommuner bruker hjemlene ulikt. Men det er ingen tvil om at antallet akuttplasseringer har økt dramatisk på landsbasis.
Barnevernet trenger flere innvandrere
I gang på nyåret
Fra 1. januar i år har det nye akutteamet på Heimdal vært i gang. Fagleder Stine Jensen har ansvar for et team som består av fem personer som jobber i turnus. Så langt i år har de i større og mindre grad vært inne i 18 saker.
- Barnevernadministrasjonen varsler om nye saker, og det settes sammen et akutteam som jobber fast opp mot familien i den akutte fasen, men også fremover ved behov. Andre samarbeidspartnere kan være barnevernvakta, psykiatrien, barnehage, skole og konfliktrådet.
- Et viktig spørsmål er hva man kan gjøre for å normalisere den akutte krisen. Jeg tror tiltaket kan få ned antallet unødvendige akuttvedtak, men det er for tidlig å si om vi lykkes. Vi har forsåvidt hatt få akuttvedtak på Heimdal de siste årene. Den største forskjellen nå, er at vi nå kommer raskere inn i familien og at vi har mer tid, sier Jensen.
I dag går det ofte uheldig lang tid mellom den akutte krisen og når barnevernet kommer inn.
I Sverige har de også sett en stor økning i akuttplasseringer, og et knippe barnevernledere fra Linköping har akkurat vært i Trondheim for å lære av blant annet Jensens erfaringer.
- Det virker som en god idé med akutteam. Hvis vi slik blir flinkere til å definere hva som faktisk er akutt, og hva som kan gå over, er det svært bra, sier Ewa Petterson.
Les også: - Man ser ikke barnas elendighet (PLUSS)
Ønsker egen base
Barnevernvakta ønsker et kommunalt «avverge-team» med egen leilighet til disposisjon. Målet er det samme som med opprettelsen av akutteamet, nemlig å unngå unødvendige akuttplasseringer.
- Vi trenger et tilbud for umiddelbar iverksettelse, en base der man kan oppholde seg i en periode sammen med familien eller barna sammen med venner eller slektninger, slik at man slipper å skille dem unødvendig, sier Berit Skauge, leder for barnevernvakta.
Tanken er et av et byomfattende «avvergeteam» med utgangspunkt i barnevernvakta, hjelpetiltaket Link og barneverninstitusjonen Gartnerhaugen. Teamet skal disponere en base tilknyttet Gartnerhaugen.
- Det vil bidra til at barn og foreldre ikke behøver å skilles unødvendig fra hverandre mens saken utredes mer i detalj. Hvis man får på bena et slikt tiltak i Trondheim, vil det være innovativt og representerer nytenkning innenfor barnevernfeltet, sier forsker Bente Kojan.
Det er foreløpig ikke bevilget penger til det foreslåtte tiltaket.