Det mener Arbeiderpartiet i Trondheim.
Gruppeleder og kommunalråd Geir Waage legger om noen dager frem forslag om å tilpasse planen til vår tid.
Vil Trondheim se slik ut om 35 år?
– Tre premisser må legges til grunn for gjennomgangen, sier Waage.
– Vi skal bevare Cicignons byplan, Midtbyen skal beholde sitt historiske preg som fortsatt i hovedsak skal være en treby. Men derfra er det grunn til å tenke nytt.
Handelsvekst
Politikerne har lovet de handlende i Midtbyen å legge til rette for at handelen kan vokse med fem prosent årlig. Det krever tydelige grep.
– Først og fremst at det kommer mye folk til Midtbyen. Det vil stimulere til økt handel. Derfor må vi sørge for at det etableres mange nye arbeidsplasser i sentrum. Dernest at det bygges mange nye boliger, sier Waage.
Han ser for seg at det bør bli tydeligere hva som skal vernes i Midtbyen. I praksis har gjeldende Midtbyplan fungert som en verneplan. Mye er også bygd på dispensasjon fra Midtbyplanen. Flere av byggeplanene i Midtbyen har konflikter i seg som krever en avklaring, blant annet i Kjøpmannsgata ved Skipakrok.
Bakgårdene
– Enkelte bygninger trenger kanskje et sterkere vern enn i dagens plan. For andre kan det være aktuelt å øke arealutnyttelsen, tillate bygging i bakgårder for eksempel. Det er et ganske stort fortettingspotensial i Midtbyen. Handelen kan trenge utvidelser og mer sammenhengende lokaler. En ny plan for Midtbyen kan virke klargjørende for hva som kan gjøres.
På Peter Egges plass bak trehusrekken mot Søndre gate er det planer om å bygge i flere etasjer. Det samme er det i kvartalet mellom Kongens gate og Repslagerveita. Waage ønsker seg flere slike prosjekter og peker på hull i bybildet bare et par hundre meter fra Rådhuset, arealer som i dag benyttes til parkering.
Parkering
– Det er en utfordring at parkeringsplasser forsvinner, på Peter Egges plass nærmere 40. Vi har vedtatt å beholde antallet vi hadde i 2007. Det er planer for en stor p-kjeller under Torvet, men jeg tror næringslivet bør inn i prosjektet om det skal la seg realisere.
Waage sier det er ganske langt mellom de arkitektoniske perlene i sentrum, men innrømmer at slike vurderinger alltid vil være subjektive.
– Trebygningene etter brannene på Nordre og i krysset Olav Tryggvasons gate/Søndre gate viser at det er mulig å bygge moderne og bra. I begynnelsen fremsto trekvartalet på Nordre som et fremmedelement for meg. I dag synes jeg det er kjempeflott.
Nytt og gammelt
Ap-politikeren peker også på vellykkede prosjekter der nytt er bygd i kombinasjon med gammelt. Trondheim Torg er et av eksemplene der småhusrekka langs Prinsens gate er blitt deler av kjøpesenteret.
– Vi fikk stadfestet en reguleringsplan for Kalvskinnet-området i 2008. Vi har fått en veileder for utvikling av byrom. Formannskapet har vedtatt å revidere gatebruksplanen. Det kommer en egen reguleringsplan for Kjøpmannsgaten som vil si noe om fremtidig bruk av bryggene. Jeg synes det er naturlig å se disse tingene i sammenheng gjennom en ny vurdering av Midtbyplanen, først og fremst fra Prinsens gate og østover til og med Kjøpmannsgata.
Rom for 1000 boliger i Midtbyen
Det er mulig å bygge 1000 nye boliger i Midtbyen uten å bygge ned viktige grøntområder eller tette andre pustehull som trengs i en by.
Det viser et overslag arkitektfirmaet agraff as gjorde i 2012. Utgangspunktet var byens sterke vekst som bare ser ut til å fortsette. I en kronikk i Adresseavisen presenterte arkitektene hvor disse boligene kunne bygges innenfor elveslyngen.
Beregningen er basert på leilighetstyper fra 100 m² ned til 40 m² For å sikre en god demografisk sammensetning, bør boligene være tilpasset både barnefamilier, eldre og studenter.
Arkitektene foreslår tre typer fortetting:
* Hull i byvevet tettes ved at ufullstendige kvartaler avsluttes, ubrukte tomter bygges med næringsareal på gateplan og boliger oppover i etasjene. Det er her det største potensialet ligger.
* Det bygges på tak der det er praktisk mulig. Mange av de funksjonalistiske bygningene med betongkonstruksjon tåler vekten av en etasje eller to ekstra. Disse bygningene har også et uttrykk som visuelt tåler en påbygning godt.
* Enkelte bygninger og områder kan omreguleres til boligformål. Noen av bryggene er omgjort til boliger. Det er også flere som har en beliggenhet som gjør at de kan passe som bosted. Enkelte tomter i sørvestkvadranten mellom Prinsens gate og Kongens gate passer til boligformål.
Arkitektene understreker at innspillet er ment som en kartlegging av fysiske og arkitektoniske muligheter.
Den viktigste forutsetningen for at vi kan få et boligløft i Midtbyen er at gjeldende reguleringsplan for Trondheim sentrum, Midtbyplanen, blir revidert.