Én av fire nordmann velger bilen framfor å gå, sykle eller lignende på avstander under én kilometer.

- Helsedirektoratet er ikke overrasket over tallene. Vi liker det ikke. De bekrefter det vi allerede vet: Aktivitetsnivået i befolkningen er altfor lavt, sier Jakob Linhave, avdelingsdirektør for miljø og helse i Helsedirektoratet.

Les hva fem trøndere sier om egne gåvaner til høyre!

60 000 nordmenn fra hele landet deltok i løpet av 2013 og 2014 i den omfattende nasjonale reisevaneundersøkelsen. Tallene er hentet fra Transportøkonomisk institutt for Statens vegvesen.

Les også kommentaren: Det store treningsparadokset

Litt svett i 30 minutter

Helsedirektoratet anbefaler moderat fysisk aktivitet i 30 minutter hver dag. Bare 30 prosent av befolkningen oppfyller dette minimumskravet. Nesten 25 000 av Trondheims befolkning bor fra 15 minutter til 30 minutters gange fra hjemmet til Torvet i Trondheim. Ved å droppe bilen kan disse oppnå sine 30 minutter bare ved å gå til eventuelle ærender i sentrum. Linhave vet at mange likevel tar bilen.

- Det er urovekkende av 70 prosent ikke oppfyller minimumskravet. Denne samfunnsutviklingen er uønsket fra vår side, sier Linhave.

Helsedirektoratets kampanje «Dine 30» oppfordrer voksne og eldre til å være i moderat aktivitet i minst 30 minutter daglig.

- Vi oppfordrer ikke nødvendigvis befolkningen til å løpe eller trene hardt med kampanjen «Dine 30», men til moderat aktivitet som gjør deg litt svett.

Linhave understreker at de 30 minuttene kan deles opp i mindre bolker:

- Finn en aktivitet du liker, og beveg deg i ti minutter hver morgen og kveld. Legg inn et timinutt midt på dagen – og du har oppnådd det du trenger.

Gidder ikke klippe plenen

Helsedirektoratet ser på ny teknologi som et problem når det kommer til bevegelse.

- Det sier litt når vi til og med kan få en robot til å klippe plenen. Robotgressklipperne er bare et eksempel på noe som får aktivitetsnivået til å synke. Det er illustrerende når stadig flere går til innkjøp av robotgressklippere og ikke bruker hagearbeid som litt jevnlig sniktrening, sier Linhave.

Han håper flere velger sunne alternativer, selv om det ikke er det mest komfortable.

- Mennesker er skrudd sammen slik at vi foretrekker lettvinte løsninger. Vi velger heisen eller rulletrappa i stedet for å gå trappene. Vi velger bilen fordi det er mer komfortabelt enn å gå. Velger du de litt mindre lettvinte løsningene, har du oppnådd «Dine 30», sier han.

«Timinuttersbyen»

- Heldigvis velger åtte av ti føttene på reiser under 500 meter, sier Guro Berge i Statens vegvesen, som er prosjektleder for prosjektet Nasjonal gåstrategi.

- Men tallet synker raskt når man kommer over én kilometer, legger hun til.

Vegvesenet jobber for at flere skal bruke føttene, både med tanke på folkehelse og miljø. Berge mener fortetting er et grep for å få flere til å gå.

- Det må bygges tettere i norske byer og tettsteder. I den nasjonale gåstrategien introduseres timinuttersbyen som en visjon. I timinuttersbyen skal det være ti minutter å gå til alt du trenger i hverdagen, sier Berge.

Det betyr ikke at arbeidsplassen må være ti minutter unna hjemmet, men at det må være maks ti minutter å gå til det kollektive transportmidlet som skal ta deg til jobben.

- I de store byene i Europa er halvparten av alle reiser til fots. I Norge skiller vi oss negativt ut. En årsak er helt klart at byene ikke er tette nok, sier Berge.

Berømmer snarvei-satsing

En annen årsak er for dårlig kollektivtilbud. Ti minutters gangavstand til holdeplass og fire avganger i timen regnes som definisjonen på at godt kollektivtilbud.

- Kollektivtilbudet i mange norske byer har forbedret seg stort de siste ti årene, men det er mange steder stort forbedringspotensial den dag i dag. Bedre kollektivtilbud gjør at flere velger å bevege seg mer, sier Berge.

Følg adressa.no på Facebook!

Følg Adresseavisen på Instagram!

Ifølge Jakob Linhave er det vanskelig for Helsedirektoratet å få folk til å lytte til enkle tips og råd.

- En strukturert endring i samfunnet må til. Kommune og stat må jobbe for å få flere nordmenn over på kollektiv transport. Bare ved tilrettelegging av kollektivtrafikken, vil befolkningen bevege seg mer. I tillegg bør mer penger bevilges til gang- og sykkelveier, sier han.

Guro Berge roser Trondheim kommune for satsingen på snarveier. I løpet av 2015 skal kommunen innvie totalt 14 oppgraderte snarveier, med blant annet nytt dekke, belysning og skilt. Den første oppgraderte snarveien ble åpner i februar.

- Det har vist seg at snarveier er ekstremt viktige. Veldig ofte opplever folk at de må gå omveier for å komme seg til et kollektivt transportmiddel, og velger dermed bilen. Det er viktig å opprettholde snarveier som har vært der i lang tid, samt å bygge nye snarveier i nyetablerte boligområder og gjennom bygg, sier Berge.

Også Linhave berømmer Trondheim på visse området:

- Trondheim har allerede kommet langt som gang- og sykkelby. Nasjonalt er det mye mer som skal til, særlig på tettstedet. Det må bli enklere å gå enn å velge bilen.

Les dagens utgave av e-adressa her.

1: - Jeg tror jeg går for lite. Eller – jeg vet at jeg går for lite. Det blir rett og slett ikke prioritert. Jeg går en del i hverdagen når jeg gjør husarbeid, eller når jeg går tur med henne (datteren Olava Eline red.anm.). Det er altfor dårlig at så mange nordmenn går for lite. Jeg er nok en av dem som må begynne å prioritere å gå. 2: - Når vi skal handle må vi kjøre bil, ettersom vi bor såpass øde. Jeg velger stort sett bilen på distanser over én kilometer.
1: - Jeg går mellom 10 000 og 13 000 skritt hver dag. Dette vet jeg, fordi jeg har en app på mobilen som forteller meg det. Jeg jobber på sykehus og går derfor mye i jobben. Er i tillegg bevisst på å gå på fritiden. 2: - I og med at jeg bor på Nardo, tar jeg bilen dersom jeg skal til for eksempel Lade eller City Syd. Velger å kjøre også når jeg har med barna.
1: - Jeg går sikkert 10 000 skritt. Jeg har målt dette med skritteller en gang. Det er bekymringsverdig at så mange nordmenn går under 500 meter per dag. Det er aldri dager jeg går så lite. Kanskje én gang i skuddåret. 2: - Det er mye enklere å ta bilen hvis jeg skal handle eller ha med meg noe. Jeg kjører også bil i jobbsammenheng for å komme meg fra a til b. Hvis reisen blir over en lengre distanse, tar jeg som regel bilen. Jeg bor på Bratsberg, så det blir ofte ganske lange turer. Jeg både går og løper på fritiden.
1: - Det blir en del gåing i jobben min som anleggsrørlegger. Jeg bruker skritteller, og kommer opp i 10 000 til 12 000 skritt på en vanlig dag. 2: - Jeg må innrømme at jeg som regel velger bilen når jeg skal noe. Det er veldig lettvint – jeg bor tross alt på Lundamo. Når jeg kjører til butikken slipper jeg å bære så mye. Jeg burde nok sett på det som gratis trim, men det blir sjelden sånn
1: - Jeg har aldri målt hvor langt jeg går i løpet av en dag, så det er fryktelig vanskelig å svare. Jeg er veldig aktiv i jobben min i barnehage. 2: - På avstander over fire kilometer tar jeg nok helst bilen, med mindre målet med turen er å trimme. Det er veldig ofte at jeg velger bilen fordi der enkelt og raskt. I en hektisk hverdag er det stort sett det som teller.
Jakob Linhave, avdelingsdirektør for miljø og helse i Helsedirektoratet, sier at tallene fra Nasjonal gåstrategi bekrefter det de allerede vet: - Aktivitetsnivået i befolkningen er altfor lavt, sier han. Foto: Rebecca Ravneberg
Visjonen til Nasjonal gåstrategi er at det i norske byer skal være ti minutter å gå til alt du trenger. - Byene i Norge er ikke tette nok, sier Guro Berge i Statens vegvesen, som er prosjektleder for prosjektet Nasjonal gåstrategi. Foto: Privat