Han har i stedet planene klare for å investere et nytt løsdriftsfjøs og melkerobot. Pris: seks millioner kroner.
– Vi vil gjøre vårt ytterste for å kunne fortsette. Kyrne reagerer ikke på støyen. Både de og vi er vant til det, sier Hoøen.
Får råd i neste uke
Det skjer samtidig som to av nabogårdene er i ferd med å forsvinne, etter å ha inngått avtale om at Forsvarsbygg skal overta dem. Mens tre F-16-fly tordner over himmelen utenfor forteller Hoøen at driftsbygningen ble oppgradert og utvidet i 2012.
– Vi kan ikke bare sitte og vente, da går det bare én vei. Nedover, sier han.
Biskopen gir full støtte til ofre for flystøy
Nå blir familien på Hoøen en av de første i området som holder «gårdsråd». Der skal de sammen med eksterne rådgivere diskutere og få råd om muligheter som finnes på og rundt gården. Datteren, som nå studerer på Ås, tenker på om hun vil overta gården på sikt.
Ønsker kjapp avklaring
Landbruksdirektør Tore Bjørkli hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag trekker frem området rundt kampflybasen som det kanskje viktigste landbruksområdet i Trøndelag. Her finnes store jorder og veldrenert og god jord. Det gir gode avlinger. Og inne i gul og rød støysone produseres det nå årlig 1,7 millioner liter melk. Bjørkli sier det haster med avklaring så ikke investeringene stopper og det gode produsentmiljøet forvitrer.
Adresseavisen møter ham sammen med seniorrådgiver Kari Frøseth, som har jobbet spesielt med utfordringene rundt flybasen. Landbruksprosjektet, som er en del av Ørland kommunes samfunnsutviklingsprosjekt, har i tillegg til den nye mulighetsstudien fra NILF også resultert i at det starter desentralisert agronomutdanning i Ørland og Bjugn i høst, samt sett på muligheter for mer grønnsakproduksjon og mulighetene lokalmatprodusenter kan få rundt flybasen.
Signalene fra fylkesmannen er at bønder som rammes av gigantutbyggingen i Ørland skal prioriteres når det gjelder hjelp, oppfølging og rådgiving. Gårdsråd vil være ett av virkemidlene.
– Dette er det området i Trøndelag med færrest fysiske begrensninger. Derfor finnes det sjeldent store muligheter, sier Bjørkli.
Ønsker avklaring
På Hoøen har endringene ført til at gårdens 270 mål jord er utvidet med ytterligere 190 mål innleid jord. Bonde Lars Akim Hoøen sier han håper det kan gå an å få med Forsvarsbygg på en løsning der familien kan bo på gården, der dyrene er, men får mulighet til å skaffe en avlastningsbolig med tanke på periodene med spesielt stor flystøy.
– I år er det 200 år siden familien min overtok gården. Vi kan ikke bare legge ned den og slutte nå.
Ny jordbruksrapport
Forsvarsbygg vil møte bønder og støygruppa når den nye rapporten om hvordan kampflybasen påvirker landbruket presenteres.
Rapporten har vært tilgjengelig for nedlasting en kort stund, men lanseres formelt på et møte i Ørland kultursenter torsdag.
– Rapporten gir noen relevante betraktninger. Det handler om at usikkerheten må avklares for dem som driver med landbruk i støyutsatte områder. Vi har hele tiden hevdet at det må gå raskere, sier Hans Kristian Norset i Støygruppa Ørland. Han peker på at det tar lang tid å endre driften eller legge ned et gårdsbruk.
– Landbruket på Ørland er viktig og vi er glade for at rapporten viser gode utviklingsmuligheter, sier kommunikasjonssjef Heidi Sørskog i Forsvarsbygg kampflybase.
Under møtet torsdag vil Forsvarsbygg redegjøre om status og videre fremdrift. Blant annet jobber de nå med en advokat som representerer gårdbrukerne for å se på felles utfordringer.
Avviser sommel
Forsvarsbygg avviser kritikken om at prosessen tar for lang tid.
Tvert imot har de handlet rasker enn hva som er vanlig, siden reguleringsplanen ikke er klar. 19 boliger er innløst. Neste gruppe med eiere vil få tilbud om å selge i løpet av 2016, ett år før flyene er på plass på Ørland.
Men en endelig avklaring i forhold til husdyrhold i de mest støyutsatte områdene vil trolig ikke være klar før flyene er på plass.