Men å vende tilbake til 1960- og 1970-tallets rivingsfilosofi, er neppe aktuelt.

Da het det stort sett: «Riv sjiten!» Det gjaldt småhusbebyggelsen både i Midtbyen, i Ila, på Møllenberg og Bakklandet. Holdningen var i stor grad inspirert av den kjente professor Sverre Pedersen som allerede midt på 1930-tallet foreslo å rive mesteparten av bebyggelsen i sentrum, med unntak av Nidarosdomen, Katedralskolen og noen få andre bygninger. I stedet skulle det bygges nytt.

Les også: - I slike bakgårder i Midtbyen bør det bygges nye boliger

Les også: Turen over Gamle Bybro var ingen hyggelig opplevelse

Alt for bilen

Senere ble byplanleggingen i sterk grad preget av bilen. På Bakklandet skulle det skaffes plass til en firefelts vei – Bakklandstangenten. Hele 74 hus i Øvre og Nedre Bakklandet, Vollabakken og Christian Fredriks gate sto i fare for å bli revet for å føre frem halvannen kilometer vei. Sterke reaksjoner fra beboere i området gjorde det etter hvert umulig å gjennomføre planene. Men det var ikke før i juni 1985 bystyret strøk Bakklandstangenten fra prioriteringslisten.

Lignende planer var det på Ilevollen. En reguleringsplan fra 1963 viste at hele trehusrekken langs Nordre Ilevollen måtte bort for å gi plass til ny vei gjennom «Nye Ila». Planen ble lagt bort før gravemaskinene satte i gang.

Nytt kryss Innherredsveien/Strandveien ble på planleggernes bord tegnet uten hensyn til eksisterende bebyggelse i området.

Les også: Vil berge byens trehus

Les også: Med hjerte for Trondheim og Midtbyen

Planjungel

I Midtbyen var det ennå på 1970-tallet flere titalls reguleringsplaner som bidro til en kaotisk situasjon. I 1975 ble en arbeidsgruppe oppnevnt, ledet av arkitekt Sigmund Asmervik. Målet var å rydde opp i planjungelen.

Arbeidet førte frem til gjeldende reguleringsplan for Midtbyen – Midtbyplanen – som ble vedtatt i 1981.

– Planen skulle baseres på tre grunnleggende forutsetninger. Byen skulle legaliseres slik den var. Omkring 80 prosent av bebyggelsen var i strid med de da gjeldende planene. Man skulle videre legge til rette for videre utbygging av byen. Planen var primært en utbyggingsplan, ikke en plan for bevaring. I tillegg måtte planen basere seg på ulike analyser for trafikk, handel osv.

Dette sier Asmervik i dag. Han mener en ny plan der det skal fokuserers på økt bosetting og flere nye arbeidsplasser, ikke nødvendigvis vil gi mer liv og røre.

– Grunnen til det er at de nye arbeidsplassene i hovedsak må bli kontorarbeidsplasser. Industri er ikke aktuelt i sentrum. Litt småindustri kunne gitt litt mer mangfold, men er vel heller ikke særlig sansynlig.

Øst for Prinsens gate

Det er Arbeiderpartiets kommunalråd Geir Waage som fremmer forslaget om revisjon av Midtbyplanen. Høyre støtter initiativet. Dermed er det flertall for å pålegge rådmannen å starte arbeidet. Waage begrenser ny plan til å omfatte området fra Prinsens gate og østover.

Formålet med revisjonen skal være å legge til rette for en mer effektiv arealutnyttelse der dette er hensiktsmessig, og samtidig gi et tydeligere vern for de bygningene det er naturlig å ta godt vare på. Dette kan innebære at man ser med nye øyne på mange av de anonyme bakgårdene i sentrum. Disse blir utnyttet i varierende grad, og kan ifølge Waage i mange tilfeller egne seg for bygging av boliger.

Bygge på taket

Det er også mulig å bygge på byens tak. Og det er mulig å tenke seg omgjøring av eksisterende kontorbygg til boliger. En større utnyttelse av bryggene kan bli aktuelt. En egen reguleringsplan for Kjøpmannsgaten er under utarbeidelse og vil si noe om potensialet. En utredning viser at det totalt kan bygges rundt ett tusen nye boliger i Midtbyen om alle muligheter utnyttes fullt ut.