– Helt topp. Vi stortrives, etter 17 år har vi ikke angret én dag på at vi flyttet hit, sier Odd Roar Sjøhelle (72).
Kultur, trim og «gubb-dagis»
Sammen med kona Dagrun Kibsgaard Sjøhelle (67) bor han i Dokkgata 4 C, en av teglesteinsblokkene på Nedre Elvehavn mellom Bakke bru og kjøpesenteret Solsiden i Trondheim. Leiligheten i tredje etasje har romslig balkong med takoverbygg og flott utsikt mot Nidelva, Royal Garden hotell og Olavshallen. I bakgrunnen skimtes åsene i Bymarka. I kjelleren har de parkeringsplass med heis opp til leiligheten.
LES PÅ PLUSS: Tones leilighet har steget åtte millioner i verdi
– Vi bruker byen i stor grad. Her har vi gangavstand til kulturtilbud i Olavshallen, teater og kino. Bort til Dokkhuset og shopping er det bare 100 meter, og kona er glad i å handle i butikkene i Midtbyen. Jeg har Clas Ohlson - eller «gubb-dagis» som det også kalles. Litt lenger bort har vi Portalen hvor vi trener på 3T, forteller Sjøhelle entusiastisk.
Redusert fysikk
Den pensjonerte sivilingeniøren kommer opprinnelig fra Kabelvåg i Lofoten, mens kona er fra Sandnessjøen i Nordland. Han har jobbet i byggebransjen, mens hun har hatt sitt yrkesliv ved lærerutdanningen på Rotvoll. Paret flyttet til Trondheim og rekkehus på Angeltrøa i 1973.
Kontakt og tips oss her oppdraget@adresseavisen.no
Etter hvert bygde de enebolig på Hallset på Byåsen. I villaen på 250 kvadratmeter vokste de tre barna opp, med en hage på halvannet mål var det nok boltreplass utendørs. På begynnelsen av 90-tallet førte to separate ulykker til at Odd Roar fikk ødelagt både den ene armen og foten.
– Snømåking og gressklipping ble dermed noe tyngre, og selv om vi trivdes kjempegodt på Byåsen satte den reduserte fysikken i gang en mental prosess hos meg: «Kanskje leilighet i sentrum er tingen?» Kona hadde ikke tenkt tanken, så jeg måtte legge litt «trøkk» på henne, sier Odd Roar med et smil.
Lite gjennomtrekk
Han hadde hørt om det planlagte boligprosjektet på Nedre Elvehavn, og paret var et av de første som meldte interesse for leilighet i Dokkgata 4. Det var Veidekke som bygde blokka på vegne av skipsreder H&F Bachke som eide tomten. For eneboligen på Hallset fikk de 1,55 millioner kroner, mens leiligheten på 116 kvadrat - i det som Oslo-avisene omtalte som «rikmannsbrygga» i Trondheim - kostet 2 millioner kroner. Dermed måtte de ta opp boliglån.
– Vi syntes det var mye penger den gang, men i dag ser vi jo at det var en grei investering.
LES PÅ PLUSS: Koteng: - Brattøra er en fiasko som bydel
Nylig ble en av naboleilighetene på 93 kvadratmeter solgt for 7 millioner kroner. Sjøhelles leilighet er 23 kvadratmeter større og vil etter alle solemerker oppnå en høyere pris ved et eventuelt salg.
– Men vi har jo ikke tenkt å flytte, for vi trives så godt.
Det gjør naboene også. Styreleder Gunnar Brænne i sameiet i Dokkgata 4 anslår at om lag halvparten av dem som flyttet inn i 1998, fortsatt bor her. Mange av dem var rundt pensjonsalder den gang, og derfor er mange av beboerne eldre.
Strindheimtunnelen og avlastningsvei
Da ekteparet Sjøhelle ble urbanister i 1998, var det ingenting å skryte av på Nedre Elvehavn. Her var det verken butikker eller restauranter. De var klar over planene om et kjøpesenter, men hadde aldri drømt om at Nedre Elvehavn skulle bli en ny bydel. Ifølge Nedre Elvehavn AS besøkes området av 12 000-15 000 mennesker daglig, 2700 mennesker bor her, mens 3000 har sin arbeidsplass i denne bydelen.
LES PLUSSKOMMENTAR: Alle elsker Bakklandet, ingen liker Brattøra
– Det har vært kontinuerlig utbygging her siden 1998, men dette har aldri plaget oss. Her er det stille og rolig. Med Strindheimtunnelen og Nordre Avlastningsvei er dessuten trafikken i Innherredsveien nærmest halvert.
– Hva med måkene?
Odd Roar Sjøhelle ler. Ryktet om plager som følge av måkeskrik stammer fra et gammelt leserinnlegg i Adresseavisen. En beboer klaget på bråket som fuglene stelte i stand, måkene trivdes på de flate takene og torpederte sentrumsdrømmen. Hver gang Sjøhelle sier han bor på Nedre Elvehavn, nevner folk måkene.
– Men jeg kommer fra Lofoten, og der fjernet vi måsereirene om de plaget folk. Her har vi satt opp snører på taket, noe som gjør at de holder seg unna. Men skulle det dukke opp en måse eller to, så tåler vi da det. Vi bor tross alt i en kystby.
LES PÅ PLUSS: Ville bygge studioleiligheter i Dyre Halses gate