Blant deltakerne på den konferansen er også fem forskere fra de palestinske områdene.
Det siste skyldes Moser-parets Midtøsten-engasjement.
– En ære at vi ble invitert hit av Edvard og May-Britt, sier Mohammad Herzallah. Han er tilknyttet både Rutgers-universitetet i USA og Al-Quds University på Vestbredden der han har etablert en forskningsgruppe.
– Jeg gleder meg til å møte fagfolk som bidrar til hjerneforskning og som støtter initiativ i utviklingsland. En stor mulighet for meg og mine studenter.
SE HERZALLAH PÅ TEDx: Forskning blant palestinere
Skyr politikk
Den israelske okkupasjonen overskygger det meste som foregår på Vestbredden, men Herzallah unngår bevisst å prate om politikk.
– Politikk er veldig vanskelig. Det finnes ingen løsninger, og de som prøver, feiler. Jeg konsentrerer meg om det jeg kan best.
– Og hva er ditt mål?
– Å bygge et godt miljø av høy faglig standard i Palestina. Jeg vil investere i de unge i mitt hjemland. Tenne et lys for noe positivt, i en region kjent for negative ting. Et talglys altså, ikke en fakkel, smiler Herzallah.
– Og så vil jeg hjelpe pasienter. For eksempel lider 36 prosent av befolkningen på Vestbredden av alvorlig depresjon. Fra et medisinsk synspunkt er det en tragedie.
KÅRET TIL ÉN AV VERDENS 500 MEKTIGSTE ARABERE: Rutgers om Herzallah
Pionerarbeid
27-åringens forskningsgruppe ved Al-Quds har knyttet kontakter med en rekke velrenommerte universiteter i USA og Europa.
Hensikten med å bringe de unge palestinske forskerne til Trondheim er at de får møte et internasjonalt miljø og kan skaffe seg nye kontakter.
Mange resultater
Selv vokste Mohammad Herzallah opp på Vestbredden. Han utdannet seg til lege ved Al-Quds-universitetet og tok doktorgraden ved Rutgers.
Edvard og May-Britt Moser har engasjert seg i Herzallahs bestrebelser for å bygge et hjerneforskningsmiljø etter flere besøk i de okkuperte områdene. Første gang paret besøkte Israel, raste krigen i Gaza.
– Vi var fullstendig imot det som skjedde, men valgte å reise fordi vi mener det er viktigere å snakke med folk enn å boikotte. Vi har venner og kontakter både på israelsk og palestinsk side, forteller Edvard Moser.
Boikott av Israel er et hett tema, men paret mener akademisk boikott er feil.
– Vi er sterkt imot okkupasjonen og er veldig uenig i Israels palestinapolitikk. Men vi har stor tro på at man kommer lengst med å snakke sammen. Innen hjerneforskning ligger Israel langt fremme, mens det står skralt til på palestinsk side. Vårt håp er at forskere skal begynne å snakke sammen, på tvers av de politiske skillene.
HERZALLAHS UNIVERSITET: Al-Quds University
Engasjerte seg
May-Britt og Edvard Moser har forelest ved de palestinske universitetene Bir Zeit og Al-Quds. På initiativ fra dem er det åpnet for palestinske søkere som vil studere til mastergraden i nevrovitenskap ved NTNU.
– Er hjerneforskning viktig i en situasjon der det palestinske helsevesenet mangler det meste?
– Ja. Behovet for kompetanse og helsehjelp er enormt. Det finnes kanskje fem psykiatere i de palestinske områdene. Planen til Mohammad Herzallah er å bygge opp et institutt med forskning som ligger nærmere klinikk og kan komme til anvendelse i befolkningen. Ved Kavli-instituttet i Trondheim driver vi med grunnleggende forskning som ikke er så pasientnær. Men for å utdanne dyktige psykiatere i Palestina kreves kontakt med gode hjerneforskningsmiljøer. Det vil vi gjerne bidra til, sier Edvard Moser.
LES OGSÅ: Moser hos EU-presidenten
Samlet nordiske hjerneforskere
270 hjerneforskere deltok på konferansen som Edvard Moser og svenske Sten Grillner tok initiativ til. Ideen kom over en kaffekopp for noen år siden. Denne uka ble den virkelighet. Deltakerne på konferansen er fra Norden og Baltikum.
SE OGSÅ: Programmet for konferansen
Nordiske land har ikke hatt regulære konferanser for hjerneforskning før. Miljøet i hvert land er for lite. Ute i Europa har de store landene sine nasjonale konferanser. Men ved å slå sammen hele Norden og inkludere Baltikum, vil størrelsen bli akkurat passe, tenkte Edvard Moser og Kavli-prisvinner Sten Grillner ved Karolinska institutet. De tror en konferanse hver andre år vil bidra til å knytte de nordiske fagmiljøene nærmere hverandre. På grunn av korte geografiske avstander ligger det godt til rette for å utveksle stipendiater, påpeker Edvard Moser.
LES OGSÅ: Hjerneaktiviteten viser hvor rotta har tenkt seg
På konferansen var foredragene til fem internasjonale toppforskere vært trekkplaster. De faglige symposiene var reservert fagfolk fra Norden som presenterte sin forskning. Planen er at konferansen skal gå på omgang mellom landene.
