Uten læremestre som Jon Bojer Godal (78) ville bryggenes fundament i tre ha blitt erstattet med betong om noen år.
- Kunnskap om gamle håndverksteknikker har ikke vært verdsatt i Norge etter krigen. Mantraet var «vekk med det gamle» og «riv skiten». Nå begynner vi å forstå hva vi har mistet.
Det sier byggmester i Tradisjonsbygg, Torgeir Moslet.
Bryggene i Trondheim har en 1000 år lang fortid. Gjennom årenes løp har tilsynet av bryggene vært godt – foruten de siste 50 årene. Det har gjort sitt med tilstanden på flere av bryggene. Noen av dem har akutt behov for restaurering.
Brygge får nye ben å stå på
- Vi må vite hvilke materialer og teknikker vi må bruke for å få til autentiske kopier, sier Moslet.
Få læremestre igjen
I dag er det svært få – nesten ingen – som sitter på kunnskap om gamle håndverksteknikker som må benyttes for at bryggene i Trondheim skal beholde utseende og identitet. Tradisjonsformidler Jon Bojer Godal (78) fra Halsa er én av de få.
78-åringen knytter nevene om økseskaftet og hugger så flisa spruter fra den enorme trepålen. Han er leid inn som læremester innen gamle, norske håndverksteknikker for fagfolk i Trondheim. Kurset ble holdt i forrige uke og var startskuddet for et omfattende restaureringsarbeid av bryggene i Kjøpmannsgata.
- Håndverkerne må bruke hodet på en helt annen måte når de bruker gamle håndverksteknikker fremfor dagens tradisjonelle, sier Godal.
Han viser hvordan håndverkere under bryggerestaureringen skal hogge greip med smaløks.
- Det er viktig med evne til å se nyanser, detaljer og utføre arbeidet etter lokal skikk, forklarer han videre.
Denne hemmelige beskjeden har ikke vært lest på 114 år
Ingen utdanning
Læremester Godal har jobbet med å samle og videreføre kunnskap om gamle håndverksteknikker i 35 år. En stor utfordring er at de aldri har vært en del av formelt utdanningssystem.
- I tillegg er det få igjen av oss som kan videreføre kunnskapen. Jeg vil gjøre mitt for å hjelpe på vei for å bevare det gamle, sier Godal.
Tradisjonsbygg, Fylkesantikvaren og Byantikvaren inviterte til kurset, som delfinansieres av Norsk kulturminnefond.
Betongbrygger
Bryggene i Trondheim er et yndet fotomotiv for turister og for trønderne selv.
Dette bildet går som en farsott på nett
Følg Adresseavisen på Instagram!
- Det forteller noe om verdien, sier Trond Eide, antikvar i Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Eide peker på noen av de oppussede bryggene som bæres av betong fremfor tre.
- Hadde det ikke vært for Godal og andre med denne kunnskapen, ville bryggene stått på betongfundamenter og betongbjelker. Det er dette dagens ingeniører kan, sier Eide.
Bryggen med adresse Kjøpmannsgata 53–55 er de første som skal restaureres i denne omgangen. Det muslimske samfunnet i Trondheim kjøpte den for 13 år siden, og har siden hatt moské og muslimsk senter der.
- Vil ta vare på brygga vår
- Vi er stolte av å eie en av Trondheims kulturskatter. Det er viktig for oss å bevare bryggen på en god måte, og videreføre dette til barna våre. Det gjelder å ha en kulturell ydmykhet i «bruk og kast»-samfunnet, sier Cüneyt Güzey, leder i Det muslimske samfunn i Trondheim.
Slik ser barnas drømmebrygge ut
Minst 50 nye stolper skal settes opp under moskébryggen. De som bærer bryggen i dag er slitte og ødelagte av naturlige årsaker, først og fremst av is som har gnagd på tømmeret. Ifølge antikvar Trond Eide er det vanskelig å få enkelte eiere til å sette i gang med restaureringsarbeid.
- Det er artig at det Det muslimske samfunn, med medlemmer fra 45 ulike nasjoner, er først ut til å ta initiativ, sier han.
Det muslimske samfunnet skal også pusse opp innsiden og fasaden av bryggen. Totalkostnadene på restaureringen vil bli på om lag 4,65 millioner kroner. Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og kulturminnefondet bidrar med midler.