Det var i forkant av Adresseavisens folkemøte i Adressabygget tirsdag kveld at Waage, som selv stemte for hotellet, innrømte at det var feil av politikerne å godkjenne hotellet slik det står i dag. Hotellet går under navnet «Gulltanna», på folkemunne.

– Vi skulle heller gått for et 15–20 etasjers høyt bygg, med samme areal, som ville blitt langt smalere. Det ville gitt en helt annen sikt. Dette er feil vi har gjort og som vi må lære av når Nyhavna nå skal utbygges. Gjensidigebygget på Elvehavna er et annet eksempel på bygg som ikke fungerer, sier Waage. Dette ble senere i debatten døpt «forargelsens hus», av en av de rundt 150 oppmøtte publikummerne.

– Hva skal dere gjøre som dere ikke gjorde bra nok sist?

– Vi må være veldig kritiske til illustrasjoner fra utbyggerne – virkeligheten blir ikke som illustrasjoner. Og særlig kritisk er jeg til begrepet «signalbygg». Det fins ikke et mer forslitt ord, fra utbyggernes side. Ingen av de byggene som i forkant er blitt kalt signalbygg, er blitt det – unntatt Rockheim, fastslår Waage.

– Personlig glad i høyhus

Adresseavisens nye sjefredaktør Tor Olav Mørseth, bondesønnen fra Stjørdal, startet debatten med en kjærlighetserklæring til Trondheim.

– Jeg elsker å vandre rundt og legge merke til detaljer på bygninger, oppdage nye butikker og kafeer, finne meg en benk og lese avisen eller oppdage en ny restaurant. De sier at vi fra bygda blir de mest urbane, og i mitt tilfelle stemmer iallfall det, sa den nye sjefredaktøren og slo til med et overraskende signal om høyhus:

– Jeg er personlig utrolig glad i høyhus, men det er småbystatusen som gir Trondheim særpreg, sa Mørseth.

– Flaks at det har gått bra

Politikerne i panelet, Venstres Trond Åm, SVs Knut Fagerbakke, Høyres Merethe B. Ranum og Ap's Geir Waage var alle enige om at utviklingen av Trondheim de siste årene har vært mest positiv. Professor i sosiologi, Aksel Tjora, sa seg enig, men mente det skyldtes mest flaks.

– Det er ikke byutviklerne som har sørget for de gode prosjektene. Det er folk, som har protestert mot uvettig utbygging, sa Tjora, og mente at det mest vellykka på Brattøra var skatebanen utenfor Rockheim.

– Når man skal utvikle en by må man ikke tenke på hvilke bygninger man har lyst å bygge, men hva slags folkeliv man ønsker. Brattøra er et eksempel på at man har tenkt bygninger og glemt å tenke hvilket liv man vil skape. Bakklandet, Ila og Ilsvika representerer det motsatte. Også Solsiden har blitt vellykka. Fordi man har skapt en kultur der man åpent kan passere foran der folk sitter, og det er ulike typer tilbud langs rekka. På mange måter har Blæst reddet Solsiden fra å bli en kjedelig Aker Brygge-sak, mener Tjora.

Næringsforeningens adm. dir, Berit Rian, var imidlertid svært positiv til Brattøra.

– Det blir ikke noe kaffelatteområde, med masse butikker, men egentlig er det kjempebra. Det er spennende område, folk som kommer på besøk blir imponert, det er slett ikke ille, fremholdt hun.

Skeptisk til urban trønder

Eiendomsutvikler Ivar Koteng har tidligere innrømmet at utbyggerne ikke har lyktes på Brattøra. Tirsdag kveld mente han likevel ikke at alt håp var ute. Helt sikker er han imidlertid ikke:

– Jeg er usikker på om trønderen er klar for å bli urban. Det mest urbane vi kan tenke oss er Bakklandet. Der er det maks to etasjer og husene ser ut som hyttene våre, fastslår han.

Han sier at Nyhavna har størst potensial for å bli et urbant strøk, der folk kan bo, hvor det kan ligge skole, barnehage, nærbutikk – og man kan bevege seg mot sentrum uten bil.

– Men man kan ikke stenge sentrum for biler. Folk med unger i rette alderen klarer seg ikke uten én bil. Folk kan si at de vil klare seg uten, men sånn er det bare ikke, sa Koteng og poengterte med et smil at om folk ikke er like tykke som han, så er de like late som han.

Ikke bare 40 kvadrat

Politikerne ønsket alle at familier med barn skal kunne bo i byen. Men hvordan det vil skje, var ikke like åpenbart.

– Hvis du skal få flere mennesker til å flytte til byen, må du legge til rette for barnefamilier. Vi må ha fireromsleiligheter, og en offentlig skole. Vi må ha gjenåpning av Kalvskinnet skole, sa SVs Fagerbakke.

Jostein Nilsen, som selv bor i Midtbyen i et eget hus, utfordret politikerne på å ikke tillate at hus deles opp i 40 kvadratmeter store leiligheter – noe som ikke bidrar til at flere barnefamilier kan bo i byen. Verken Ap's Geir Waage eller Høyres Merethe Baustad Ranum kunne love noen endring. Waage påpekte at lovverket ikke tillot å gripe inn i eiers ønsker, og Baustad Ranum understreket at også studenter må ha et sted å bo.

Fagerbakke advarte til slutt mot høyhus i Midtbyen. Baustad Ranum mente man måtte åpne for mennesker med visjoner. Åm tok til orde for alle andre farger på hus enn svart. Rian annonserte et snarlig bylivsregnskap. Og Tjora advarte mot at politikerne igjen skulle tape mot storkapitalen.

150 engasjerte fremmøtte og politikere som erkjente feil og gledet seg over suksesshistorier. Adressa-journalist Harry Tiller (t.v.) ledet debatten. Foto: MARIANN DYBDAHL
Positiv: – Kanskje vi skulle hatt litt slum i Trondheim, ja kanskje ikke slum, men Aksel Tjora har rett i at vi trenger litt mer rufsete bygg, også for næringslivet, sa adm dir i Næringsforeningen, Berit Rian. Foto: MARIANN DYBDAHL