Adresseavisen har de siste to ukene hatt forsidetitler som « – Brattøra ble en fiasko» og «–(Clarionhotellet)  Skulle aldri vært bygget». Folk hater DNB sitt bygg på TMV-odden.

Hva er du mindre fornøyd med?– At mye av det som bygges av boliger blir ensformig. En god by er mangfoldig. Uttrykket og opplevelsene skal inspirere. Kjedelige byutviklingsområder har mindre potensial for at folk skal trives. Jeg er for eksempel usikker på hva slags kvalitet som til slutt kommer ut av området mellom Haakon VIIs gate og Lade allé. Vi må spørre oss om det vi bygger bidrar til å berike byen. Det regnskapet bør ende i pluss.

Hva er slike store, prangende bygg et resultat av?– «We expect too much of big buildings and too little of ourselves», sa Jane Jacobs i boka «The Death and Life of Great American Cities». Ofte bruker en utbygger mange vikarierende motiv i prosessen. Og det er ikke dem byplanleggerne skal forholde seg til. Powerhouse på Brattøra skal produsere mer miljøvennlig energi enn det det forbruker for eksempel. Det synes folk er fint, men bygget er omstridt fordi det utfordrer byggehøydene i planene for området. 12 meter til, er tre høye etasjer. Byplankontoret skal føre åpne prosesser og lage juridiske rammer.

Hvilke bygg og områder har trondhjemmere å være stolte av?– Mange. Den gamle byen, selvsagt. Jeg syns og de må være stolte av at Trondheim er stor og raus nok til å ha det mangfoldet vi har på Svartlamoen. Jeg er veldig fornøyd med å ha sykehuset i byen. Dessuten ser jeg mange eksempler på gode boligprosjekter og treprosjekter som Åsveien skole. Det er gode muligheter for å bo sentralt og for å leve et godt hverdagsliv her.

Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling: «Attraktiv by» 2015, gikk til Trondheim. Hva skal gjøre denne byen attraktiv i fremtiden?– Det er mye, men spesielt kanskje den forestående beslutningen om hvor campus skal ligge. Det er nye tiltak i Miljøpakken som vil styrke kollektivbuen. Og dessuten er utbyggingen i «kunnskapsaksen» mellom Elgeseter, Tempe og Sluppen spennende. Til sammen utgjør dette et kinderegg. I innhold og i uttrykk. I Trondheim har vi bygget med tre i over tusen år. Det å bruke et slikt materiale på nye måter gir karakter og identitet. Det er nordisk produsert, utviklet og bruken blir en del av både teknologi og kunnskapsutvikling. Samtidig er det kulturbygging.

Hvordan planlegger man en by? Er det flaks og uflaks over tid?– Man forholder seg til ulike trender. Og planene ligger lag på lag. Middelalderbyen var en selvgrodd by med noe naturgitte rammer, som det at det er greit å ha en vei frem til huset. Det Cicignon gjorde i sin byplan fra 1681 var planlagt militært. Den planen har vært robust og varig. På 1920-tallet var vi inspirert av England og fikk hagebyer og villabeltene som på Singsaker. Etter krigen så vi til USA, Detroit og bilen fikk definere, bolig og næring ble fraskilt. Gro Harlem Brundtland ledet FN-utvalget som introduserte begrepet «bærekraftig utvikling», som ble viktig utover nittitallet. Og nå tar vi konsekvensene av det og fortetter.

Handelsstanden har en visjon om en by «svart av folk». Hvordan oppnår vi det i et svartmalt sentrum?– Bransjer som tradisjonelt sett har vært i byen, påvirkes av internett. Markedene flyttes ut, og varene leveres på døra. Men folk er folk. Jeg tror man ønsker interessante liv og å oppleve ting, derfor er det vel så viktig å få aktivitetene inn i byen. Både arbeidsplasser, bolig og fritid.

Hva gjør boliger i byen, med byen?– At den blir et mer levende og mye tryggere sted. Det blir større sosial kontroll fordi folk bryr seg om det stedet der de bor. Vi trenger en viss mengde faste beboere og eierskap i byen. Disse vil ta vare på boområdet sitt og bidra inn i nabolaget. Se bare på Bakklandet og Hospitalsløkkan.

Hva gjør bilen med byen?– Når de som kan sykle eller gå lar bilen stå, gir det rom. Det blir mye lettere for dem ikke kan bevege seg like lett. Eldre for eksempel. I Trondheim er det nesten ikke kø lenger. Færre biler gir dessuten bedre plass til andre ting.

Hvorfor foretrekker trøndere flest å bo nær en verandaplatt, gress og ikke for tett på naboen, fremfor i festbråk, trafikkstøy og støv?– Dette er kultur og tradisjon og det er stadig i endring. Mine foreldre valgte enebolig utenfor Larvik sentrum, der jeg vokste opp. I dag er de en del av en generasjon som er fornøyde med å bo sentrumsnært med balkong. Vi beveger oss mot det urbane og tolerante. Vi må lære fra steder sørover i Europa. Der utnytter de private lommer som gir mangfoldige rom for å nyte livet.

i beveger oss mot det urbane og tolerante. Vi må lære fra steder sørover i Europa. Der utnytter de private lommer som gir mangfoldige rom for å nyte livet, mener Hilde Bøkestad. Foto: Morten Antonsen