Noen klare forbindelser mellom doktorgradsprosjektene og atomprogrammet ble ikke presentert i retten i går.

- Hvis det disse stipendiatene jobber med er sensitivt i forhold til masseødeleggelsesvåpen, må vi la være å ta imot iranere til Gløshaugen, sa Tangstad.

- Sammenhengen er som mellom alfabetet og å skrive en Jo Nesbø-roman, sa professoren for å illustrere i Oslo tingrett i torsdag.

Miljøteknologi

Hamideh Kaffash jobbet med å erstatte koks med naturgass i produksjonen av ferromangan da hun ble kastet ut av landet i fjor. Prosessen skal redusere CO2-utslippet, men forbedrer ikke metallet, ifølge Tangstad. Shahin Akbarnejad forsker på filtrering for å resirkulere brukt aluminium. Heller ikke det er en prosess som bedrer egenskapene i metallet, ifølge professor Ragnhild Aune.

Akbarnejad studerer faktisk for fullt videre på sin doktoravhandling, til tross for at utkastelsen. Han jobber nå ved Kungliga Tekniska høgskolan i Stockholm – med veileder fra NTNU. Svenske utlendingsmyndigheter kjenner prosjektet, men har ikke hatt innvendinger.

LES OGSÅ : Iransk student sendes ut i dag

Utdanningsoffensiv fra Iran

Seksjonsdirektør Arne Christian Haugstøyl i PST fastholdt da han vitnet at det vil bryte med FNs sanksjonsreglement å la kunnskapen fra de to NTNU-prosjektene tilflyte Iran. Han viste til at PST har unik tilgang til informasjon gjennom samarbeidende tjenester.

Det var sanksjonsregimet som gjorde at Iran fikk sterkt behov for å utvikle egen teknisk kompetanse for å kunne utvikle atomprogrammet sitt. De hadde stort behov for å forbedre materialene for å få mer effektive sentrifuger for anrikning av uran, fortalte Haugstøyl. Dette satte PST i sammenheng med at mange iranere i 2013 søkte seg til det PST regner som sensitive studier, ikke minst materialteknologi.

Kritiserte lærestedene

I 2013 anbefalte PST avslag på 62 oppholdstillatelser fra iranske studenter, mot ti året før. I fjor var det bare ett avslag. At Norge pekte seg ut med mange utkastelser av iranere, skyldes ifølge PST-sjefen at bevisstheten om faren for sensitiv kompetanseoverføring har vært «ganske fraværende» ved lærestedene. I andre land gjør universitetene en siling før studentene blir tatt opp. Slik unngås mange opprivende saker etter avslag på opphold, uttalte Haugstøyl.

Han understreket at stipendiatene ikke trenger å ha uhederlige motiver, frykten er at kompetansen deres skal utnyttes.

- Feil på feil

- Jeg tror mange ble sjokkert over hva de hørte i rettssalen, sier advokat Brynjulf Risnes til Adresseavisen. Han representerer saksøkerne.

- Det meste er feil. Ingen jurister har vært inne i saken hos PST, det er ikke belagt at stipendiatenes prosjekter har noen overføringsverdi til et atomprogram, ingen eksterne eksperter er konsultert. Det kan ikke være overlatt til noen polititjenestemenn å avgjøre hvordan Norge skal praktisere sanksjonspolitikk. Dette er skadelig for NTNUs muligheter til å få de beste talentene, og er tvilsomt i forhold til hva menneskerettighetene sier om diskriminering.