Tjukke slekta svinser rundt i borggården på Stiklestad bare timer før urpremieren på forestillingen «Flyktningelosen». Alle stiller opp for at familien skal lykkes.
– Vi går i bursdager til tremenningene. Det er det ikke alle som gjør, flirer Marte
Les også: Forlot kone og barn for å hjelpe andre
Og alle er med, fra mamma og pappa, besteforeldre og barnebarn til søskenbarn og tremenninger. De har oppgaver både på og bak scenen for å få produksjonen i havn.
– Vi har et helt spesielt forhold. Hallem-familien stiller alltid opp når det gjelder, sier Marte, som også er manusforfatter, produksjonsleder, artist og dokumentarist.
Folk kjenner henne kanskje sist fra dokumentaren om Snåsakallen på tv. På Stiklestad teller storfamilien 15 navn. Der gjør de alt fra å mekke kulisser til å gestalte roller. Og historien er basert på det farfaren opplevde under krigen. Han var los og reddet mange over grensa til friheten i Sverige.
– Han snakket nesten ikke om det etter krigen. De hadde en slags kodeks hvor det meste skulle være hemmelig. Men på sine eldre dager lettet han litt på sløret. Det er litt av dette historien i teaterstykket er basert på, sier Marte.
Sammen om det meste
Ordet familie gir mening for oss alle. Da tenker vi gjerne først på foreldrene og søsknene våre. Men begrepet familie brukes også om andre som vi er i slekt med, som besteforeldre, onkler, tanter og søskenbarn. Og familien er en viktig ramme rundt menneskenes liv i det norske samfunnet som ellers i verden. Men hva som er en vanlig familie avhenger av hvem man spør, og sammenhengen det er snakk om.
Arnstein Langåsve har for lenge siden vendt seg til livet i storfamilien, selv om han kommer fra en annen familiekultur.
– Den er helt ulik i forhold til det jeg var vant med. Det er veldig rart, egentlig, de er veldig mye sammen i forhold til hva normalen er. Men det er en veldig hyggelig familie, og mine foreldre og min bror har også blitt dratt inn i «storfamilieprosjektet» via bidrag til våre teaterproduksjoner.
Foretaket i familien
Marte og mannen Arnstein Langåsve etablere nylig produksjonsselskapet Scene Midt Produksjoner sammen med søster og skuespiller Line Hallem og hennes mann Espen Løvås, som er ansatt på Det Norske Teatret.
De har etablert seg i den gamle stasjonsbygningen i Verdal hvor de vil skape et kreativt miljø og produsere teater for hele Midt-Norge. Etter Flyktningelosen tar de fatt på Maren-spelet på Hitra og i fjor var familien involvert i Oda fra havet, som Marte skrev både manus og musikk til.
Storfamilien
Det er ikke bare i teatret familien gjør ting sammen. Under Olsokdagene på Stiklestad inviterer de like så godt publikum hjem på plenen til pappa i Hallemsmarka for å spre glede sånn helt privat – i full offentlighet.
– Dette er tredje året vi lager intimkonsert. På det meste har det vært 200 publikummere på plenen til pappa. Det er en konsert med humor og glimt. Det er slekta som lager det også – og noen gjesteartister.
Men selv om storfamilie holder sammen, er det også forskjeller på familiemedlemmene.
– Jeg og Espen trenger rom for oss selv, men det gjør ikke Arnstein og Line. Vi samarbeider godt fordi vi er vant med å gjøre teater gjennom mange år, sier Marte.
Kone er kone
Det å jobbe tett på hverandre og familien trenger ikke alltid være like enkelt, men Marte ser egentlig bare fordelene.
– Det beste er at vi kjenner hverandre godt og har samme interesser. Men vi er bevisste våre styrker og svakheter. Vi er nære som familie og vant til å bo oppå hverandre. Men det er utfordringer også, og man må skille rollene: Når er jeg kone, kollega, søster og medspiller. Det er en balansekunst, mener Marte.
Grensen går ved kollektiv
Flyktningelosen er Scene Midt Produksjoners første store prosjekt, og en prøve på hva som fungerer eller ikke.
– Det har vært en prosess hvor vi har fått trua på det etter hvert. Vi har kranglet, men så ser vi at det lander trygt. Vi blir aldri utrygge på hverandre og utfyller hverandre veldig bra. Vi ønsker å bli et teaterproduksjonsselskap for hele Midt-Norge. Nå er vi bare i startfasen.
I helga er det teppefall for «Flyktningelosen», som Adresseavisens anmelder kastet til femmer på terningen, og som både kulturrådet og Fritt ord støttet. Men selv om søsken og ektemaker nærmest har levd oppå hverandre i månedsvis kan de like gjerne dra på ferie i lag etterpå.
– Det går helt fint, sier Arnstein.
– Men vi skal ikke bo i kollektiv. Det går grensen, ler Marte.
