For to år siden hoppet Elise og Bayan sammen på trampolinen i hagen. De visste ikke at Bayan snart skulle bli hentet av politiet, busset til Værnes og ført ut av landet sammen med seks søstre og foreldre.
3. juli 2013 ble søstrene Nora (7), Sara (10), Bayan (12), Israe (15), Mona (17), Gofran (21), Doaa (23) og foreldrene Aida og Mohammed Fayez Al Zanghari tvangssendt til Jordan etter å ha levd nesten ni år i Namsos. De to yngste hadde aldri vært utenfor Trøndelag da de møtte en ny virkelighet i fattige Irbid, nær grensen til krigsherjede Syria.
Adressa.no møtte jentene i Irbid i Jordan: Slik lever søstrene
«Ikke glem meg»
På Namsos barneskole er det snart sommerferie når vi møter støttegruppen til søstrene her. På denne skolen gikk Bayan, Israe og Sara, og her arbeider Liv Aalberg som lærer. Nå er hun og flere andre i støttegruppa i Oslo for å følge ankesaken i Borgarting lagmannsrett som starter tirsdag.
Solveig Estil holder frem et skrin som Bayan ga til klassen da hun fikk vite at hun kanskje måtte dra. På skrinet står det «Ikke glem meg».
– Jeg skal vitne i rettssaken og fortelle litt om hvordan de var en del av lokalmiljøet, på klassesammenkomster, fritidsaktiviteter og bursdager, forteller Estil.
Jentene var med på skidag, orienteringsdag og annet, helt på lik linje med de andre elevene, forteller støttegruppa.
– Og de inviterte inn. Det var et gjestfritt hjem, selv om de bodde trangt, sier Mette Hollup, som var læreren til Gofran.
Bayan gråt
Solveig Estils datter Elise (12) gikk i klassen til Bayan:
– Vi likte å leke i hagen, spille fotball, sykle rundt. Inne spilte vi kort og tegnet noen ganger, forteller Elise om livet før Bayan ble sendt ut av Norge.
Hun husker godt hva som skjedde for to år siden, da faren i familien først ble tatt med til Trandum utlendingsinternat og familien forsto at de også kom til å bli hentet:
– Bayan kom og gråt på skolen. Da skjønte vi at vi måtte gjøre noe, sier Estil, som var med på å starte støttegruppa.
Nå – to år senere – har de finansiert to rettssaker ved hjelp av blant annet kunstnere, støttekonsert og mange lokale krefter.
Skoleflinke jenter
Frøydis Sund var læreren til Mona på ungdomsskolen.
– Hun var virkelig skoleflink, hun kunne skrive nynorsk også. Mona så veldig frem til å begynne på videregående, og hun har nok fremdeles en drøm om å få utdannelse. Jeg sender henne lenker til digitale læringsmidler. I begynnelsen så hun på det, men nå virker det som om hun begynner å miste piffen. Jeg tror de er slitne, sier Sund.
– Ja, de var alle entusiastiske før tingretten, da var det en glød. Nå virker det som om de har gitt litt opp. Men vi må bare håpe det går, sier Liv Aalberg.
Flyttet til onkel
De syv søstrene i Jordan sier de fremdeles har håp:
– Pappa, mamma, Mona, Doaa, Israe og kanskje Bayan skal vitne i rettssaken, skriver Gofran i en melding til Adresseavisen.
Hun sier situasjonen i Irbid ikke har endret seg så mye, men at de har flyttet:
–Vi bor nå hos onkelen til mamma. Det er bare midlertidig. Det er veldig vanskelig å finne en billig leilighet her på grunn av så mange syriske flyktninger, skriver Gofran.
– Vi vil forklare til dommeren at vi vil gå på skole. Og at vi ikke får gå på skole her på grunn av språket og fordi de to minste mangler fødselsattest.
Prinsipiell sak
Kjersti Tommelstad, som også er varaordfører i Namsos, er med i støttegruppa.
– Jeg er opptatt av å få frem det prinsipielle: Barns beste må vektlegges mer enn det gjør i dag, sier Tommelstad.
Støttegruppa vil derfor forsøke å ta saken til Høyesterett, hvis de ikke vinner frem nå.
– Det er ikke bare de syv jentene vi har mistet. Det er ikke lenge siden to barn ble sendt til Afghanistan. De skriker på telefonen fra Kabul, det er helt forferdelig, sier Hollup, om en annen asylbarnsak fra Namsos.
Les også: Har samlet inn 300 000 kroner til søstrenes kamp
Tror på saken
Den kjente asyladvokaten Arild Humlen representerer jentene i ankesaken i Borgarting lagmannsrett.
– Jeg tror på et annet utfall enn i tingretten på grunn av den senere tids utvikling av regelverket. De nye bestemmelsene som kom i desember i fjor, tilsier en skjerpet vurdering av ansvarlighetskravet i vurdering av barnets beste opp mot innvandringsregulerende hensyn. Hensynet til barns beste, og da særlig de fem barna som har bodd lengst i Norge, er ikke forsvarlig vurdert og avveid mot innvandringsregulerende hensyn, sier Humlen.
Han peker på at jentene ikke kan godt nok arabisk for å gjennomføre skole, og at de har frem til nå stått uten skolegang i Jordan. Deres sterke bånd til Norge vil kunne «ha alvorlige skadevirkninger for deres personlige utvikling og ikke minst skolegang,» heter det i Humlens sluttinnlegg.
– Situasjonen i Jordan er svært vanskelig for barna, sier Humlen, som selv har møtt familien i Amman.
- Riktig å sende ut
Utlendingsnemnda (UNE) ser at barna har sterk tilknytning til Norge, men mener de har behandlet familien i tråd med norsk lov. De legger blant annet vekt på at foreldrene ikke oppga riktig identitet da de ankom. Vesentlig er også at de i lang tid oppholdt seg ulovlig i landet, mener UNE. «Det er ikke feil å uttransportere barna i lys av foreldrenes handlinger,» heter det blant annet i sluttinnlegget skrevet av advokat Christian Galtung, som representerer UNE.
Familien tapte rettssaken mot staten i Oslo tingrett i fjor. Nå starter ankesaken i Borgarting lagmannsrett, og det er satt av to dager: 30. juni og 1. juli.
Les også: - Jeg angrer ikke at jeg løy om identiteten min
