Tvangslidelser slår ut på forskjellig vis. Noen har for eksempel telletvang. Bildet er hentet fra en tidligere artikkel om temaet. Foto: Glen Musk, ADRESSEAVISEN

Nylig mottok overlegen og forskeren Helse Midt-Norges forskningspris for 2014.

– Det er en fantastisk påskjønnelse. Det betyr mye at andre setter pris på arbeidet, når man bruker mye energi på det, sier Weidle som er overlege ved Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk ved St. Olavs Hospital.

Prosjektet har blant annet resultert i en behandlingsmanual som skal bedre kvaliteten av behandlingen hos barn med OCD Målet er å bidra til at kunnskap om behandlingen blir tilgjengelig i nasjonal og internasjonal sammenheng.

– Jeg har vært opptatt av at forskning kommer pasientene til gode, og forskningen vår viste at dette opplegget fungerer i ulike behandlingsinstitusjoner, sier Weidle (61).

Lettere å behandle barn

I undersøkelsene sine har han vært spesielt opptatt av å se på livskvaliteten til barn med denne lidelsen.

– Barn som har tvangslidelser har redusert livskvalitet, det var ikke uventet, sier han.

Men en tidligere gjennomført undersøkelse av livskvalitet blant trønderske barn på ulike skoler, kunne benyttes som sammenligningsgrunnlag.

– Det gledelige var at vi så at det store flertallet, 72 prosent, som fikk behandling med kognitiv terapi responderte på behandlingen, og livskvaliteten hos de steg til samme nivå som hos barna som ikke hadde tvangslidelser. I studier av voksne med OCD ligger livskvalitet etter behandling ofte et sted mellom de som har tvangslidelse og normalbefolkningen. Dette kan tyde på at barn får mer effekt av behandlingen enn voksne, sier Weidle, som er opptatt av tidlig behandling.

Dyr lidelse

OCD, også kalt obsessiv-kompulsiv lidelse, kjennetegnes av ubehagelige tvangstanker og tidkrevende tvangshandlinger som forekommer hos 0,5 til tre prosent av barnebefolkningen. Lidelsen innebærer for eksempel overdreven redsel for å bli smittet, eller smitte andre med en farlig sykdom, eller for å bli utsatt for ulykker. Dette utløser tvangshandlinger som overdreven vasking eller mentale ritualer.

Undersøkelser viser at hvis lidelsen ikke behandles, vil sykdommen få et kronisk forløp hos 40 til 75 prosent av dem som er rammet.

– To tredjedeler av dem som har tvangslidelser som barn tar det med seg inn i voksenlivet, i mer eller mindre alvorlig grad, dersom det ikke blir behandlet. Noen klarer seg greit, men hos mange skaper tvangstankene betydelige begrensninger i dagliglivet. Verdens helseorganisasjon har rangert tvangslidelser blant de ti dyreste lidelsene for samfunnet, fordi mange med tvangslidelser faller ut av arbeidslivet. De kan være redde for bakterier eller de må sjekke alt flere ganger, sånn at det går ut over evnen til å fungere i arbeidsfellesskap, sier Weidle.

–Hva vil du si til foreldre som mistenker at barnet deres kan ha en tvangslidelse?

– Å ha en tvangslidelse er forferdelig plagsomt, men vi har i dag behandlingsmetoder som hjelper så mange som 70 – 80 prosent. Sjansene til å bli helt frisk er veldig gode, sier han.

Meningsfylt i barnepsykiatrien

– Man jo tenker jo gjerne på glade barn, fulle av liv og lyst. Men du ser også skyggesidene i mange barns barndom, med psykiske lidelser. Hvordan opplever du det?

– Tidligere arbeidet jeg som barnelege på nyfødtavdelingen. Da jeg begynte i barnepsykiatrien trodde jeg ikke at man kunne oppnå så mange positive endringer i det faget. Men det stemte ikke. Jeg opplever det som veldig meningsfylt å kunne bidra til at skjevutvikling hos barn kan rettes opp igjen. For eksempel ved å bidra til at onde sirkler med større og større konfliktnivå mellom barn og foreldre blir stoppet og gradvis omgjort til gode sirkler. Jeg ønsker å bidra til å forstå barna bedre.

Trives på ski

Weidle, som opprinnelig er fra Sør-Tyskland, kom til Norge og Lofoten som ung turnuslege i 1973. Han dro siden til Lyngen og utdannet seg til barnelege i Bodø. Siden 1992 har han jobbet i Trondheim, og han bor på Byåsen med samboer og to barn.

– Som utlending, hva er det du liker best ved det norske samfunnet?

– At man har så lett tilgang til fantastisk natur og at menneskene her stort sett er ukompliserte og «fair» i omgang med hverandre, sier han.

61-åringen er fornøyd med å bo på «rett side av byen», hvor han trives godt med ski på beina vinterstid.

– Jeg gikk litt på ski hjemme i Tyskland i barndommen, men det var da jeg kom hit at jeg virkelig ble bitt av basillen, sier han.

Foto: Privat
Bernhard Weidle, her sammen med Snorre Ness (til venstre), leder i Regionalt Brukerutvalg i Helse Midt-Norge, mottok nylig Helse Midt-Norges forskningspris for 2014. Foto: St. Olavs Hospital