– Vi har gjennomført mer enn ti bekymringssamtaler etter nyttår, opplyser Terje Lunde, leder for PST i Sør-Trøndelag til Adresseavisen.
Politiets sikkerhetstjeneste i Sør-Trøndelag (PST) har tidligere i vår bekreftet overfor Adresseavisen at de overvåker flere radikaliserte personer i Trøndelag. De ønsker ikke å oppgi hvor mange de har i søkelyset, eller si noe om alder, kjønn og etnisk opprinnelse på personene de har hatt inne til bekymringssamtale. Kun at de jobber aktivt med muslimske miljøer som er i en radikaliseringsprosess.
Nasjonale tall anslår at rundt 80 personer har reist til Syria fra Norge, og et stort antall av disse skal ha sluttet seg til IS. Adresseavisen har tidligere skrevet om tre norske konvertitter fra Nord-Trøndelag som har vervet seg til tjeneste for den ekstremistiske organisasjonen. Ifølge PST er det færre enn ti som har reist til Syria fra Trøndelag.
Les også: Syriafarere meldt savnet
Jente i tenårene
I tillegg til bekymringssamtalene gjort av PST har Barne- og familietjenesten i Trondheim kommune etter nyttår gjennomført to bekymringssamtaler med ungdom med begynnende IS-sympati. En av samtalene var med ei jente i tenårene.
– Det er viktig å understreke at bekymringssamtaler gjennomføres som et forebyggende tiltak med personer det er rettet en bekymring mot. Det er ikke en straff. Vi bruker samtalen til å sette sammen opplysninger vi har fra før, for slik å danne oss et helhetsperspektiv, sier Terje Lunde.
Tar bekymringene på alvor
Bakgrunnen for de to samtalene gjort av Trondheim kommune var bekymringer for at ungdommene var mer enn normalt opptatt av Syria.
Bekymringer om ungdom som befinner seg i en mulig gråsone kommer fra flere miljøer, men som oftest er det skoler som varsler om unormal oppførsel.
– De kan være synlig opptatt av Den islamske stat (IS), men det kan også være hissig adferd, bruk av symboler, stress og ekstreme holdninger, sier Karim Essahli, som jobber i Barne- og familietjenesten i Trondheim kommune. Hans ansvarsområde er å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme blant ungdom i Trondheim.
Ifølge Essahli gjelder bekymringene ofte ungdom som ikke finner seg til rette, og som søker et nytt miljø å identifisere seg med.
Vi og dem
– De kan isolere seg, finne frem til fellesskap via internett, og enkelte tiltrekkes av propaganda fra Den islamske stat (IS), sier han.
– Felles for de fleste er at de snakker om vi (de som mener de har sannheten, tilhører en religion eller minoritet) og dem (de andre), sier Karim Essahli.
Han har selv gjennomført to bekymringssamtaler det siste halvåret, med ei jente og en gutt i tenårene. Begge hadde minoritetsbakgrunn.
Å finne ut hvilke livsvilkår ungdommen lever under er viktig.
– Har de nettverk, hvordan gjør de det på skolen og kommer de fra en familie med eller uten ressurser?
En ungdom Karim Essahli har vært i kontakt med levde sammen med en alkoholisert alenefar som fôret ham med sin egen ekstremistiske logikk.
Hijab
Siden det ofte er andre dyptliggende problemer som ligger bak, er det viktig å finne frem til hva personen egentlig sliter med.
– Det ble meldt om bekymringer rundt ei jente i tenårene. Da jeg kom i kontakt med henne omtalte hun sine klassekamerater som dem, men seg selv og muslimer som vi. Hun mente blant annet at det at hun gikk med hijab gjorde henne annerledes, forteller Karim Essahli.
Han prøver å finne frem til hvilke tilbakemeldinger personen får om seg selv. Det kan gi nyttig informasjon.
– Tenåringsjenta mente de andre holdt avstand på grunn av hennes ideologiske oppfatninger, men det ble etter hvert tydelig at det var andre ting som lå bak. Hovedproblemet var ikke at hun var muslim, sier Essahli.
Resultert i endring
Han mener det er viktig å ligge i forkant av problemene skal man hindre radikalisering hos ungdom.
– Det handler om å endre livssituasjonen til ungdommen i en mer positiv retning. Gi dem gruppetilhørighet og nettverk, sier han.
Bekymringssamtalene Karim Essahli har gjennomført til nå i år har resultert i endringer hos ungdommene. Ofte hjelper det å sette inn enkle tiltak rundt personene, mens det andre ganger kan være for seint.
– Har de blitt overbeviste jihadister, er det lite omgivelsene kan gjøre. Det har vi ikke opplevd i Barne- og familietjenesten, sier han.
Det er spesielt viktig å finne frem til dem som lever i stillhet. De som ikke forteller om sine holdninger til andre.
Oppfordrer til kaos
Nylig uttalte talsmann for den ekstreme islamske gruppen IS (Den islamske stat), Abu Muhammad al-Adnani, at muslimer i hele verden må straffe de vantro og lage kaos under den hellige måneden Ramadan. Denne uttalelsen ble av flere satt i sammenheng med den siste tids terrorhandlinger i Tunisia, Kuwait og Frankrike.
At det i en periode har kommet signaler fra IS-hold om at de ikke lenger ønsker fremmedkrigere, men at tilhengerne heller oppfordrer til å straffe vantro der de er, bekymrer Even Ytterhus, koordinator for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (STL) i rådmannens fagstab i Trondheim kommune.
– Det er spesielt ensomme ulver, de som blir radikalisert foran en PC, man må prøve å fange opp. Det gjelder kun et fåtall personer, men konsekvensene av å overse en soloterrorist kan være store, sier Ytterhus.
Trusselbildet som før
Andelen vestlige fremmedkrigere til Syria fra Skandinavia er høy. Ifølge Terje Lunde i PST er frykten for at lokale ungdommer skal verve seg til kamp for IS fortsatt stor.
– Bekymringen for at personer skal rekruttere seg til krig er gjeldende. Det reiser fortsatt folk ut for å bli fremmedkrigere både fra Norge og Skandinavia, sier han.
PST overvåker hendelser internasjonalt og uttalelser nøye, og Abu Muhammad al-Adnanis nylige uttalelser inngår i en stor strøm av informasjon.
– Til tross for senere tids angrep vurderer vi situasjonen som ikke endret i Norge, sier Terje Lunde.
Samtidig minner han om at Norge allerede har et skjerpet trusselnivå.
– Befolkningen må ha en lav terskel for å melde fra om personer de er bekymret for, enten til nærmeste foresatt, kommune eller politi, sier han.
PST i Nord-Trøndelag har ikke svart på henvendelsen om hvor mange bekymringssamtaler de har hatt i år.
