- Få psykiske lidelser har så høy selvmordsrate som spiseforstyrrelser, sier Leila Torgersen, forsker i Folkehelseinstituttet.

Likevel er det bare halvparten av nordmenn med en form for spiseforstyrrelse som oppsøker hjelp. Dette vet Folkehelseinstituttet på bakgrunn av befolkningsundersøkelser.

Torgersen tror årsaken til at få oppsøker behandling blant annet bunner i skam.

- Det virker veldig mange skammer seg over å ha en spiseforstyrrelse, særlig menn, sier hun.

For kortbart å kartlegge

Adresseavisen skrev fredag forrige uke om overspisingslidelse, som er Norges vanligste spiseforstyrrelse. Silje (24) fortalte sin historie som overspiser, som startet allerede i barneårene.

Det antas at 75 000 norske kvinner lider av overspisingslidelse. Utenlandske studier har konkludert med at lidelsen skiller seg ut fra andre spiseforstyrrelser når det gjelder kjønnsbalanse: Like mange kvinner som menn rammes. Det store flertallet som rammes av anoreksi eller bulimi er kvinner.

- Det finnes ingen nasjonale tall over hvor mange som lider av spiseforstyrrelser i Norge, men vi har antakelser. Disse er basert på utenlandske studier og på registerdata over hvor mange som får behandling i Norge. Det er rett og slett for kostbart å gjøre gode studier, sier Leila Torgersen.

Det er derfor en mager trøst at vi har registerdata over dem som får eller har fått behandling for spiseforstyrrelser, når bare halvparten av de rammede oppsøker denne hjelpen.

Diana-effekten

Forskeren har tro på at mer oppmerksomhet rundt overspising vil være med å bekjempe sykdommen.

- Åpenhet, i for eksempel media, kan føre til at rammede føler seg mindre alene. Jeg har tro på at flere oppsøker hjelp når det blir kjent at lidelser som overspising er mer vanlige enn de fleste kanskje er klare over, sier Torgersen.

Hun nevner Diana-effekten.

- Prinsesse Diana skrev bok om bulimi, noe som førte til at flere tok steget og oppsøkte hjelp. Samtidig er man alltid redd for at oppmerksomhet og omtale kan fremprovosere symptomer hos folk, som de ellers ikke ville hatt. Balansegangen er vanskelig, sier Torgersen.

Politikere har et ansvar

I tillegg til følelse av skam, tror Torgersen mange kvier seg for å oppsøke hjelp fordi det er svært kostbart.

- Spiseforstyrrelser regnes som svært alvorlige psykiske lidelser, og må først og fremst behandles med psykolog over lang tid. Dette er dyrt og langt ifra alle ser seg råd til å bruke tusen kroner på én psykologtime, sier Torgersen.

Hun legger ansvaret over på politikerne.

- I norske storbyer er det ikke mangel på psykologer, men det er mangel på psykologer som blir dekt av staten. Politikerne bør sørge for å bevilge mer penger slik at psykisk syke nordmenn får refundert større summer etter psykologbehandling, sier forskeren.

Tidlig innsats

- Vi mangler mye på forebyggende behandling i helsesøstertjenesten. Griper man ikke inn tidlig, får disse unge menneskene plager langt inn i voksen alder, sier Kari Kjønsaas Kjos (FrP), leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Hun understreker paradokset det er å ikke skulle adressere kropp og vekt hos helsesøster, i et samfunn som er overlesset med fokus på kropp, dietter og trening.

- Vi har allerede bevilget 380 millioner over to år til helsesøstertjenesten, og vil sette av enda 200 millioner for neste år. Og når det er sagt, tror jeg også at fritt behandlingsvalg og henvisningsrett for psykologer vil virke positivt inn på behandlingstilbudet. Dette rulles ut i høst. Når psykologer får henvise til spesialisthelsetjenesten vil man enklere sikre den riktige hjelpen disse pasientene trenger.

Ingvild Kjerkhol (AP) sier at vi trenger både mer kunnskap og behandlingskapasitet.

- Dette inngår i planene for å bygge ut psykiatritilbudet landet over, og er en utfordring som helsemyndighetene må ta skikkelig innover seg.