Jo Magnus sitter i rullestol, lam fra brystet og ned. I høst fronter han TV2s innsamlingsaksjon til inntekt for Sunnaasstiftelsen.
Jo Magnus skulle bare ned til en kamerat og hoppe på trampolinen. Alle somrene gikk med til dette, om vinteren sto han på ski. Trampolinen var sikret med netting, han hadde gjort dette så mange ganger tidligere. Han skulle som før forsøke en dobbel forlengs salto. To runder rundt. Han klarte en og en halv. Han landet på nakken, midt på trampolinen, og pådro seg nakkebrudd.
Les mer (PLUSS): Sykehjemspasienter betaler private firma for å komme ut og få frisk luft
Forsto ikke alvoret
– Jeg lå rett ut, alt gikk i sakte film. Jeg klarte ikke å røre meg. Forsto ikke alvoret med en gang. Jeg hadde hørt at, «hvis du knekker nakken, så dør du». Jeg spurte ambulansepersonalet, «er jeg lam»? De svarte unnvikende, men jeg skjønte tegninga, sier Jo Magnus.
Han fikler litt med hjulene på rullestolen hjemme i Buvik. Motorikken i fingrene er borte. De har bygd om deler av huset.
I en uke lå han på intensivavdelingen på St. Olavs Hospital og glanet i taket, etterfulgt av sju måneder på nevrokirurgisk avdeling. Rehabilitering begynte i det små. Han så ikke enden av tunnelen, men så kom lyspunktet; Malin. Malin besøkte ham. Hun lå litt foran ham i opptreningen, og dette ble en motivasjonsfaktor for Jo Magnus.
Les mer: Sikkerhetsnett på trampoliner påbys
Les mer: Lar du barna ta med utstyr på trampolinen? Forhåpentligvis ikke etter å ha lest dette
Vendepunktet
Det store vendepunktet i en tung tilværelse kom under årets deltagelse på Sunnaasstiftelsens «Camp Spinal» i Oslo. Her får nyskadde ungdommer trene sammen med erfarne brukere og toppidrettsutøvere for å bli motivert til å leve et aktivt liv. Fem dagers trening blant ildsjeler og lunsj med kjendisene i Olympiatoppens lokaler.
– Å komme seg ut i et basseng, var det verste. Jeg var redd for vannet. Da jeg mestret det, fikk jeg en utrolig mestringsfølelse, sier Jo Magnus.
Foreldrene hans, Kristin Ørsal og Jo Kåre Torvik, forteller at Jo Magnus var litt redd og demotivert da de forlot ham første dag under Camp Spinal. «Jeg kommer til å sitte i enden av korridoren her i rullestolen, jeg», mente Jo Magnus.
– Da vi kom for hente ham etter fem dager, ville han nesten ikke se oss. Det var så godt å se gutten smile fra øre til øre, sier foreldrene.
Alle tre understreker viktigheten av motivasjon og trening, samhold med andre hardt ryggmargsskadde, galgenhumoren og det sosiale aspektet.
Trenger midler
Jo Magnus trener på St. Olavs Hospital to kvelder i uken, sammen med andre ryggmargsskadde. En timeplan som følger skolekalenderen. Dette er et ekstremt viktig tiltak for Jo Magnus. For noen år tilbake ble dette tiltaket foreslått nedlagt. Nå finansieres det av en privat stiftelse.
Les mer (PLUSS): Fortviler over å miste treningstilbudet
Høstens innsamlingsaksjon skal samle inn midler til forskning og ny teknologi, og rehabiliteringsaktivitet for ryggmargsskadde. I begynnelsen av august offentliggjør TV2 tidspunkt for innsamlingen og programleder, samt hvilke idrettsstjerner og kjendiser som skal bidra til innsamling.
– Håpet er at jeg en dag skal gå igjen, sier Jo Magnus.
– Da må det skje noe innen forskning på dette området. Og da trengs det midler, sier Kristin Ørsal.
– Støtte fra andre er viktigst
Robotteknologi og lavterskeltilbud skal hjelpe bevegelseshemmede til bedre psykisk og fysisk helse, ifølge Sunnaasstiftelsen.
– Vi skal ikke erstatte det offentliges ansvar, vi skal tilby det lille ekstra, sier Marianne Holth Dybwad, daglig leder i Sunnaasstiftelsen.
Hun er glad for at TV2 har valgt å hjelpe stiftelsen.
– Hva skal pengene brukes til?
– Utvikling av bedre teknologi, forskningsutstyr, og tilrettelegging for at ryggmargsskadde får det utrolig viktige lavterskeltilbudet. Her kan de møte leger og advokater som selv sitter i rullestol, og kan fortelle at det faktisk er mulig å ha et aktivt liv.
Vil utføre magi
Dybwad utdyper forskningsutstyr med eksempelvis en robot som hjelper bevegelseshemmede med å gå.
– Hvis innkjøp av en slik ikke ligger innenfor regionsykehusets budsjettrammer, kan vi bidra. Når dette er på plass, skjer det noe magisk; forskningsgrupper oppstår, og utviklingen på området fortsetter, sier hun.
Hun påpeker at et aktivt liv er like viktig eller kanskje viktigere for rullestolbrukere enn for funksjonsfriske.
– De må vise hva som er mulig, og hvor de finner mulighetene, sier Dybwad.
Tema: Les flere familiesaker