– Jeg angrer i dag for at jeg begynte med hasj, sier Nils Petter Lyngsnes.

Lyngsnes har vært rusavhengig i over 30 år. Som 12-åring ble han introdusert for rusmiljøet, og prøvde hasj for første gang.

– Jeg hadde flyttet fra Østlandet til Trondheim. I den nye klassen min ble jeg mobbet, så jeg fikk meg en del eldre kompiser i stedet. Hasj var populært og ble sett på som tøft. Etter hvert begynte jeg å røyke hver dag. Akkurat da gjorde det hverdagen bedre. Jeg hadde ikke angst eller depresjoner når jeg røykte, sier han.

LES OGSÅ (PLUSS): Beslaglegger tre ganger sterkere cannabis

LES OGSÅ (PLUSS): Er cannabis mindre farlig enn alkohol? Vil legalisering føre til økt forbruk?

Psykoser og hasjbruk

– Langt over halvparten av pasientene med psykoselidelser bruker eller har brukt cannabis, sier Pål Sandvik, overlege ved avdeling Østmarka ved St. Olavs Hospital.

Han sier årsaken til psykoselidelser er sammensatt, men at det er faglig enighet om at bruk av cannabis er en betydelig risikofaktor, «særlig der det er genetisk disposisjon». Han ser også en bekymringsverdig trend vedrørende dagens cannabisbruk.

– Vi opplever et økende behov for øyeblikkelig hjelp forbundet med psykoser. Vi kjenner ikke sikkert til årsaken, men økt bruk av cannabis og andre rusmidler kan være en faktor. Uten at vi har noen tall på sammenhengen mellom bruk og psykoser, frykter jeg at vi får mer å gjøre i fremtiden.

Rusmiddelbruket til Lyngsnes stanset ikke med hasjen. Både oppveksten og hans voksne liv har vært preget av et tungt rusbruk. I lange perioder har han vært avhengig av heroin.

LES OGSÅ (PLUSS): – Å røyke en joint på kvelden er like vanlig for meg som å trakte kaffe om morgenen

Langt nede

– I mange år bodde jeg på gata i Oslo. Da var jeg så langt nede som du kan komme, sier Lyngsnes, som fyller 50 år neste måned.

– Da jeg var 30 år trodde jeg ikke at jeg kom til å bli like gammel som jeg er nå. Det er fortsatt en kamp hver dag, men jeg greier det, sier han. Lyngsnes mener ikke hasjbruket var årsaken til at han startet med andre stoffer. Det var heller kretsen og folkene han vanket med.

– Når man er tenåring så er man gjerne nysgjerrig. Kommer man i kontakt med et miljø der det er lett å få tak i ulike typer stoff, er det også enkelt å fristes til å prøve. Særlig når du ser andre i gjengen din gjøre det.

Lyngsnes hevder han støter på flere som røyker hasj nå, enn bare for fem år siden. I tillegg blir de yngre.

– Jeg var jo et utskudd da jeg startet så tidlig den gangen. I dag ser jeg derimot flere som var på min alder. Jeg har til og med sett en på ti år som røyket hasj.

Forverrer psykisk sykdom

– De fleste pasientene våre har et blandingsmisbruk. Amfetamin og alkohol er stoffene som skaper de største problemene vi ser i psykiatrien, sier Sandvik, som samtidig mener det ikke er klokt å undergrave betydningen av cannabisbruk.

– Stoffet kan være med på å utløse psykoselidelser. I tillegg er vedvarende cannabisbruk er med på å hindre tilfriskning og vanskeliggjør rehabiliteringsprosesser. Lyngsnes mener at hasjen har påvirket han psykisk.

– Det er vanskelig å si hvilke psykiske vansker som kommer fra hasjen og fra andre ting jeg har opplevd i løpet av livet med rusavhengighet. Jeg tror hasj fører til at jeg føler meg utenfor resten av samfunnet. Jeg er asosial når jeg røyker, forteller han.

49-åringen tror cannabis har positive medisinske virkninger, men er klar på hva han mener om å legalisere hasj for rekreasjonelt bruk.

– Det bør aldri bli lov å røyke hasj bare for å ruse seg.

LES OGSÅ (PLUSS): - Mer vanlig at man har prøvd hasj enn at man ikke har prøvd

Demper angsten

I dag bor Lyngsnes i en egen leilighet på Saupstad. Han har sluttet med heroin og har legemiddelassistert behandling (LAR). Fortsatt bruker han hasj, men kun for å takle angst.

– Jeg kan ikke ta beroligende midler når jeg går på LAR, selv om jeg sliter voldsomt med angst og paranoia. Jeg klarer ikke engang ta bussen til byen uten å få panikk. Hasj gjør meg sikrere og roligere.

Sandvik forteller at cannabis skaper et psykisk behov, som gjør det vanskelig å slutte.

– Dessverre er det nå en gang slik med rusmidler at det er utfordrende for avhengige å bli rusfrie. Ruseffekten, sammen med en tendens til å bagatellisere skadevirkningen, gjør det vanskelig å motivere pasientene til å slutte med cannabis.

Bekymret: Overlege Pål Sandvik er usikker på om sterkere cannabis kan føre til videre økning i øyeblikkelig psykotiske anfall. Foto: Stian Kristoffer Sande
Angrer: Lyngsnes forteller at hasjen fungerer som et dempemiddel for angst, men han angrer på at han startet med rusmidlet. Foto: OLE MARTIN WOLD
Mobbet: Den tøffe oppveksten gjorde at Lyngsnes kom i kontakt med et rusbelastet miljø. Foto: OLE MARTIN WOLD