I dag fyller det eneste gjenlevende trondhjemsgisselet, Jacob Hagen, 100 år.
Med et gråtende barn på armen ble Hagens kone stående og se ham forsvinne ut i regnet. En høstnatt i 1942 ankom han og de andre trondhjemsgislene SS-Strafgefangenenlager Falstad.
Den 6. oktober 1942 innførte rikskommissær Josef Terboven unntakstilstand i Trøndelag. Alle mannlige jøder over 16 år, samt et hundretall andre, ble arrestert. Om morgenen 7. oktober ble ti prominente trøndere henrettet i Falstadskogen, til skrekk og advarsel for motstandsbevegelsen. Hagen kjente åtte av dem.
LES OGSÅ: - Ingen skal true oss til taushet
Bleke ansikter
– Jødene ble hundset med på verst tenkelig vis. Men det klareste minnet er de 24 mennene som kom bleke ned trappen forbi salen der vi lå om natten. De ble fulgt av tyskerne, like etter var de døde, alle sammen, forteller Hagen.
De 24 mennene var ofrene for Majavatn-tragedien. Hagen satt fanget under deler av Falstads verste periode, med de mest fanatiske nazistene som fangevoktere.
Bokanmeldelse (PLUSS): Sterk dagbok fra krigsfange Frank Storm Johansen
Etter hvert ble Hagen sendt til Flekstad fangeleir på Frosta. Her satt han til sin frigivelse lille julaften 1942. Han er fremdeles ikke sikker på hvorfor han ble tatt til fange. Han tror dog at grunnen kan være familiens NS-fiendtlige holdning. Hans bror drev familiens jernvareforretning i sentrum, der NS-folk ble kastet på dør og «tiggerbrevene» syrlig besvart.
Syklet til Paris
18 år gammel, i 1934, syklet han til Paris, via Berlin. I Tyskland ble han og hans venner tilfeldigvis vitne til en appell holdt av nazipartiet, der blant annet nazi-topp og Gestapos grunnlegger Hermann Göring deltok.
– Publikum var helt fanatiske der de sto med armene i været. De skulte bort på oss som satt på syklene våre. Vi fant det best å stikke der ifra så fort som mulig, forteller Hagen.
LES OGSÅ (PLUSS): 70 år siden frigjøringen
På denne sykkelturen traff han i Belgia Bjørn Bjørnebo, som under krigen i en periode arbeidet som agent for den tyske okkupasjonsmakten. Mot slutten av krigen ville Bjørnebo og hans forlovede, Marie Arentz, flykte til Sverige. Arentz var også en periode Gestapo-agent. De ønsket å røpe alt de visste om tysk etterretning, men havnet i hendene på Henry Oliver Rinnan gjennom ei falsk motstandsgruppe.
Bjørnebo og Arentz ble partert og lagt i kasser i Rinnanbandens bandekloster bare uker før krigens slutt.
Lurte seg bak linjene
I 1940 deltok Hagen i motstanden mot tyskerne i Nord-Trøndelag, og ga senere ut en dagbok om sine opplevelser – blant annet den gangen han lurte seg bak tyskernes linjer.
– De norske styrkene hadde under tilbaketrekning glemt igjen et klesplagg eller lignende på en gård i Nord-Trøndelag. Samtidig ønsket ledelsen å høre litt om de tyske planene. Min far, som var rimelig god i tysk både fra sin skolegang og fordi hans mormor var tyskfødt, tok på seg å snike seg bak fiendens linjer, kledd som en gårdsarbeider ingen ville tro kunne forstå tysk. Han skal etter sigende ha spilt rollen som tilnærmet tomsing ganske overbevisende, forteller Hagens sønn, Gunnar Greger Hagen.
Lever for idrett
Hagen var en aktiv helårs idrettsmann, og ble premiert i hele 24 forskjellige idrettsgrener gjennom idrettslaget Trond. Han var med på å innføre slalåm og ishockey i Trondheim, og har donert hele sin store premiesamling til IL Trond.
– Premiesamlingen er en påminnelse om historien i idrettslaget. I dag driver bydelsklubben stort sett med fotball og innebandy, så det var en stor overraskelse å se alt vi har drevet med tidligere. Det er et interessant perspektiv å se hvor mye arbeid og interesse alle før oss har lagt ned, sier Berge Solberg, tidligere leder for IL Trond.
Solberg ledet klubben da de mottok premiesamlingen i fjor.
I dag bor jubilanten i egen bolig, og klarer seg stort sett selv. Han og hans avdøde kone, Aagot Heggenhougen, fikk tre barn, syv barnebarn, og hittil ti oldebarn.
Kommentar (PLUSS): Prisen for frihet
LES OGSÅ (PLUSS): Kvinnene i Hjemmefronten
LES OGSÅ: Dødsskipet fra Falstad