NTNU-rektor Gunnar Bovim luftet den overraskende ideen i en tale forbindelse med semesterstarten ved universitetet i dag.

– Foreløpig er dette bare en idé vi ha lekt litt med, sier rektoren. Studentsamskipnaden liker ideen. I dag fremstår Gløshaugen som kompakt og litt ekskluderende. Jeg ønsker et campus som lever, inære sagt døgnet rundt. Campus bør ha kafeer, treningssenter – gjerne et litteraturhus. Internett og utviklingen av nye undervisningsmetoder gjør at vi trenger møtesteder, arealer som er fleksible og kan brukes til flere formål, sier Bovim.

Les også: Hist-rektor skal lede NTNU-fusjon

Usikkert for Dragvoll

Det er ennå ikke politisk bestemt hva slags modell den videre campusutvikling ved NTNU skal skje etter. Det store spørsmålet er om virksomheten skal flyttes vekk fra Dragvoll og samles i området ved Gløshaugen, eller om man skal videreutvikle de to campusene hver for seg.

Les også: NTNU-debatt med full sprik

Fusjon i Trondheim

En første utredning fra Rambøll konkluderte i fjor vår med at en samling vil gagne NTNU og utdannings-Norge best. Møreforskning og konsulentselskapet Metier har siden vurdert hva som er samfunnsøkonomisk tilrådelig. Mens de har vurdert, har situasjonen for utdannings-Norge endret seg nokså kraftig. Fra årsskiftet er NTNU og Hist samme institusjon.

Les også: Penger til campusutredning

Politisk vilje

Det er ventet at kvalitetssikringsrapporten vil komme med det første. I neste omgang skal saken behandles politisk. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har varslet tydelig at saken ikke skal drøye. Bovim vil ikke forskuttere utfallet.

–Vi har stor respekt for at dette skal avgjøres politisk. Det er en viktig sak og store investeringer som skal gjøres. Men samtidig må vi må være kreative, ta i bruk det store lerretet og tenke oss nye løsninger, sier NTNU-rektoren.

Les også: Isaksen skyver fart på campustoget

NTNUs skyline

Sammen med Hovedbygningen fra 1910 tegner de to sentralbyggene silhuetten av Gløshaugen. De 13 etasjer høye blokkene kan sees fra store deler av byen der de stikker opp av den øvrige bebyggelsen. På bakkenivå knyttes blokkene sammen av «Stripa» som starter i Gamle kjemi og ender i «Hangaren», den store kantina. Sentralbygg 1 ble bygd i 1959-1961, mens Sentralbygg 2 ble påbegynt i 1966 og sto ferdig i 1968.