Det sier Tom Anders Stenbro, rådgiver i Kreftforeningen og ansvarlig for kreftkoordinatorsatsingen i Midt-Norge.
Kreftforeningen har etablert lavterskeltilbudet for blant annet å unngå et sosialt skille blant kreftsyke. Halvparten av kommunene i Norge har kreftkoordinator som skal sørge for at kreftsyke får blant annet veiledning, informasjon om rettigheter og hjelp i sykdomsforløpet.
- Det hjelper å være ressurssterk som kreftsyk
- Mange går seg vill
- Satsingen er særlig viktig for dem som står alene. De som ikke har et nettverk blir gjerne en svakere kreftpasient. Mange går seg vill i et avansert system. Blant andre en del fremmedspråklige havner i denne kategorien.
Kreftrammede Grete Wennes fortalte sin historie i Adresseavisen onsdag. Hun etterlyste et akuttmottak for alle som får kreftdiagnose. Stenbro mener kreftkoordinatoren kan fungere som nettopp det.
- Man kan kontakte kreftkorrdinator i sin kommune for hjelp og veiledning uansett hvor man er i sykdomsforløpet, sier han.
Vil ikke spekulere på nye retningslinjer for lungekreftsyke
I alle kommuner om ett år
Tilbudet om kreftkoordinator ble etablert av Kreftforeningen i 2012. I dag tilbyr 47 kommuner i Midt-Norge kreftkoordinator (se faktaboks). De fleste er interkommunale. Nasjonal handlingsplan for kreft sier at alle kommuner skal ha tilbudet ved utgangen av 2016.
Terje Roll Danielsen fikk hissig kreft: «Dere kan bare glemme stråling - svulstene skal vekk»
- Det vil bidra til den sosiale utjevningen vi fortsatt trenger. I dag må man være prisgitt at kommunen man bor i har kreftkoordinator. Hittil er kommuner med flest innbyggere prioritert, selv om det er like viktig at de små har tilbudet, sier Stenbro.
Enkelte kommuner har ordninger for kreftbistand uavhengig av Kreftforeningen.