Trondheim Høyre baserer sin valgkamp på å beskrive eldreomsorgen i kommunen som svært dårlig. Partiet bruker konsekvent ordet «krise» om forholdene i tjenesten. Det er en beskrivelse statsminister Erna Solberg ikke ville bruke da hun lørdag var på besøk for å åpne partiets valgkamp i byen.

–Det er ikke en statsministers jobb å reise rundt i landet og beskrive andre partiers eldreomsorg på den måten, sa hun senere på dagen. Sammen med Høyres ordførerkandidat Yngve Brox besøkte hun Ladesletta helse- og velferdssenter. Hun lot seg imponere av byens nyeste, flotteste og største eldresenter. Vi spurte henne om hun gikk god for trondheimspartiets krisebeskrivelse, noe hun altså svarte nei på.

Da hadde hun sett et senter med til sammen 109 beboere i sykehjem og omsorgsboliger og 220 ansatte. De eldre trivdes og skrøt av både maten og aktivitetene i sykehjemsdelen. Enhetsleder Torill Rugelsjøen kunne stolt fortelle om måten senteret fungerer på. –Her er det mye livsglede, sa hun. Men her som ellers skulle de gjerne hatt flere ansatte. Sykefraværet på Ladesletta er vesentlig lavere enn hva det er i andre deler av kommunens eldreomsorg. I fjor hadde Ladesletta et fravær på 8 prosent, mens gjennomsnittet for hele kommunen ligger på 12,7. Yngve Brox fortalte om skrekkeksempler der fraværet er på 15-17 prosent.

Statsministeren sa at eldreomsorgen generelt har store utfordringer i vårt land. Det handler ikke bare om penger, men også om kompetanse og ledelse. Hun mener at frivillige i større grad bør kunne gjøre en innsats. Ikke i det hun kaller basistingene, men hun ønsker at frivillige kommer innom, går tur med beboerne, snakker med dem, leser avisen for dem – aktiviteter som de ansatte har for liten tid til.

Trondheim Høyre har mange veldokumenterte eksempler på at mye mangler før man kan si at det skinner av eldreomsorgen under sentrum-venstrekoalisjonen i kommunen. Partiet kan vise til medieoppslag om uverdig behandling av eldre, om eldre som dør uten at pårørende blir varslet, pasienter som ble hjemsendt fra St. Olavs Hospital uten at noen tok imot dem, om 26000 brudd på arbeidsmiljøloven i 2010, om utilstrekkelig ernæring, om ulovlig bruk av makt og tvang, mangel på utdannet personale, snoking i journaler og skyhøyt sykefravær.

I tillegg kommer interne rapporter og advarsler om en eldreomsorg der grunnbemanningen er marginal. Er da ikke dette krise? I tillegg har kommunen en politisk ledelse som ikke vil offentliggjøre ventelistene for sykehjemsplass.

I begrepet krise legger man en plutselig forandring, et avgjørende vendepunkt, en vanskelig situasjon. Det er riktig at situasjonen for mange eldre i Trondheim er vanskelig, enten de er hjemme eller i institusjon. Men i mitt hode er krise i eldreomsorgen bildene fra 1990-tallet av gamle mennesker som ble pakket inn i pledd, satt i rullestoler og flyttet som pakkegods mellom sykehjem fordi det var for lite plass til dem. Sykehjemsplasser ble lagt ned for å spare penger, eldre ble sendt helt til Røros fordi det ikke var plass til dem i hjembyen. Dette var en virkelig krise og Høyre satt med ordføreren. Krise er mangel på plasser, eldre som blir overlatt til seg selv, drastiske nedskjæringer. Det er også en situasjon der de påpekte manglene ikke er enkeltstående hendelser, men der de beskriver den totale situasjonen for eldreomsorgen i kommunen.

De rødgrønne under ordfører Rita Otterviks ledelse har de siste 12 årene ikke vært like fokusert på kvalitet som på kvantitet i eldreomsorgen. De har ikke klart å bygge opp et innhold i sykehjemmene i takt med de mange plassene de har bygget ut. Arbeiderpartiets svar på kritikken fra Høyre er at ingen kommuner har bygget ut så mange sykehjemsplasser som dem. I de 12 årene Ottervik har sittet ved roret er det bygget brutto vel 700, netto om lag 300 plasser, det er halvparten av det som ble bygget på landsbasis i perioden. Det er kanskje ikke så mye å skryte av når vi vet at det slett ikke ble bygget 12000 nye plasser, som lovet, men vel 500 på landsbasis i samme periode.

I en valgkamp tjener alle partier på å vise edruelighet i begrepsbruken. Velgerne er ikke dumme. De gjennomskuer overdreven språkbruk, men de gjennomskuer også en politisk ledelse som har en tendens til å skyve ansvaret for negative hendelser nedover i systemet i stedet for å ta totalansvaret selv. Der har Høyre rett når de kritiserer dagens makthavere i Trondheim.

Innholdet i eldreomsorgen i Trondheim er ikke alltid godt nok. Men det er drøyt å kalle situasjonen for krise.