I praksis betyr fusjonen at høyskolene tilpasser seg NTNUs systemer.

Det meste av kostnadene handler om IT-systemer. Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik må forkaste sitt gamle system og adoptere NTNUs. Investeringer, harmonisering og forberedelse til modernisering er beregnet til 120 millioner kroner. Frikjøp av ansatte, vikarordninger, reisekostnader, opplæring og lignende er anslått til 50 millioner. Når det legges til en sikkerhetsmargin på 70 millioner, er totalsummen 250 millioner kroner. Dette gjelder kostnader hos alle de fire fusjonspartnerne.

Den totale bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet til NTNU og de tre høyskolene for 2015 var 5,5 milliarder kroner.

Diskuterer regningen

- Det har vært en del stygge overskridelser med dataprosjekter i det offentlige, er 250 millioner nok?

- Vi har prøvd å ta lærdom og har lagt inn gode marginer. Så langt vi er i stand til å se, skal dette være realistisk, sier organisasjonsdirektør Ida Munkeby ved NTNU.

For å gi rektor og styret armslag i den kompliserte fusjonsprosessen, legges det opp til at rektor skal få disponere inntil 20 millioner krone og NTNU-styret inntil 60 millioner.

NTNU ser naturligvis helst at Kunnskapsdepartementet tar regningen. Departementet har mottatt overslaget og det foregår en dialog rundt kostnadene. Blir mye av byrden lagt på NTNU, vil det neppe bli populært blant de mange ansatte som mener fusjonen er et feilgrep.

Alarmen er slått av

Underveis i fusjonsprosessen har NTNU foretatt en risikovurdering. I april lyste det rødt på nesten alle indikatorer. Det var stor fare for ressursknapphet, overbelastning på nøkkelpersoner og for at harmoniseringen av dataløsningene ville feile. Risikoen for at mangler med rekrutterings- og opptaksprosessen ville gå utover søkertallene var også stor.

I juli var rødfargen borte og erstattet av gul. Risikoen ble regnet som akseptabel, forutsatt at tiltakene for å minske risikoen var på plass. Når det gjelder beslutningsfullmakter er det grønt lys, som betyr at det er trygghet for at prosessen blir gjennomført innenfor plan og budsjett. Risikoen for å miste kontroll og oversikt vurderes som akseptabel.

Mellomår i 2016

Den formelle fusjonen trer i kraft 1. januar 2016. 2016 blir et «mellomår» for å få på plass ny fakultets- og instituttstruktur og en felles administrasjon. Fra 2017 skal dette være klart.

1. november i år vil det sittende NTNU-styret bli utvidet med fire representanter. Én fra hver av de tre høyskolene (en student, en teknisk/administrativt ansatt, en vitenskapelig ansatt) og én ekstern representant oppnevnt av departementet. Det midlertidig sammensatte styret med 15 representanter blir i 2017 erstattet av et nytt med 11 representanter.

LES MER : Hist-Rektor skal styre fusjonen

Lokale viserektorer

- Motstanden mot fusjonen har vært sterk, hemmer det prosessen?

- Jeg vil ikke si det, så langt. Vi har prøvd å gjøre prosessen så god og involverende som mulig. Det har vært et bredt engasjement for å lage en felles plattform. Jeg synes det har vært mye positiv energi. Neste fase er å sette planene ut i livet, sier Munkeby.

Det midlertidige løsningen betyr at campusene i Ålesund og Gjøvik vil ha en viserektor i 2016. Hva som blir den endelige løsningen med lokal ledelse, er ennå uklart. På grunn av den geografiske avstanden ønsker høyskolene en lokal ledelse. Det er imidlertid all grunn til å regne med at det organiseringen av fagmiljøene vil skje etter faglige linjer, ikke etter geografisk plassering. For eksempel har alle de tre høyskolene i fusjonen store fag som ingeniør, sykepleie og økonomi/administrasjon.