Elene Janberidze disputerte nettopp for doktorgraden med temaet depresjon og depressive symptomer hos kreftpasienter.
Der slår hun fast at mange kreftpasienter lider uten grunn fordi de også har en depresjon som ikke blir behandlet.
Depresjon kan behandles
- Derfor er det viktig å oppdage om kreftpasienten også lider av depresjon. Depresjon er en egen sykdom som kan behandles med antidepressiver og eventuelt samtaleterapi, sier Janberidze. Hun mener helsepersonell ofte oppfatter symptomer på depresjon som en del av kreftsykdommen, og at det derfor ikke skal behandles.
I doktorgradsarbeidet sitt har Elene Janberidze gått gjennom en studie med 1100 kreftpasienter fra åtte land der de har svart på mange spørsmål rundt sykdommen sin. Hun har studert hva kreftpasientene svarer om depresjon.
Bare 25 prosent med depresjon fikk behandling
15 prosent av pasientene i undersøkelsen har diagnosen depresjon. Mange flere har symptomer på depresjon. I sin studie har Elene Janberidze funnet at bare 25 prosent av kreftpasientene med diagnosen får behandling.
Elene Janberidze har gjort doktorgradsarbeidet sitt hos NTNU-senteret for lindrende behandling, European Palliative Care Research Centre (PRC). Der er lege og forsker Anne Kari Knudsen daglig leder. Hun har også vært hovedveileder for Elene Janberidze.
- Overraskende økning av brystkreft
- Helsepersonell må bli flinke til å spørre
- Helsepersonell er ikke gode nok til å spørre om pasienten er deprimert. Derfor lider pasienten unødig. Anne Kari Knudsen er opptatt av hvordan helsepersonell snakker med pasientene for å få de rette svarene.
- Mange pasienter forteller kanskje heller ikke alt om hva som feiler dem. Derfor må helsepersonell være flinke til å spørre.
- Det hjelper å være ressurssterk som kreftsyk
Skriftlige spørsmål
På senteret for lindrende behandling har de sammen med forskere fra hele verden utviklet et sett med skriftlige spørsmål som pasienten bør besvare før legetimen. Slik kan legen lettere se etter symptomer på depresjon og undersøke det nærmere i samtalen med pasienten. De blir blant annet spurt om smerte, trøtthet, mangel på appetitt, selvmordstanker, søvnproblemer og manglende glede ved å gjøre noe som de tidligere ble glade av. Kunnskapen fra studien til Elene Janberidze blir nå brukt til å forbedre disse spørsmålene for at helsepersonell lettere skal oppdage depresjon.
På poliklinikken ved Seksjon lindrende behandling ved St. Olavs Hospital bruker de spørsmålslisten hver dag.
- Slik lærer vi helsepersonell å oppdage depresjoner. Det sparer tid når pasienten svarer på disse spørsmålene før møtet mellom lege og pasient, sier Anne Kari Knudsen.
Trond Mohn gir 40 millioner til kreftforskning på St. Olav
Mye å bli deprimert av
Knudsen mener det er viktig at helsepersonell lærer å skille mellom depresjon og symptomer som er vanlig blant kreftpasienter.
- De opplever mye man absolutt kan bli deprimert av. De kan være triste fordi de har mange tap. Det kan være at de har mistet jobben, mistet venner og sosialt liv, kan ikke være med på aktiviteter med barna eller dra på fisketur for eksempel. De kan også være plaget av mye smerte eller ha finansielle problemer. Noen av bekymringene er naturlige reaksjoner for kreftpasienten mens andre kan være tegn på depresjon.
LES OGSÅ KRONIKKEN: Hva bør en lege si til sin pasient?
Risiko for selvmord
Før disputasen prøveforeleste Elene Janberidze om selvmord og risiko for selvmord hos kreftpasienter i ulike deler av sykdomsforløpet. I studien har hun oppdaget at kreftpasienter i noe høyere grad enn den vanlige befolkningen tar livet sitt.
- Hele det første året etter diagnosen er en kritisk periode, viser studien. Særlig er det kritisk når de får kreftdiagnosen, en måned etter diagnosen og ett år etter diagnosen. Janberidze slår fast at depresjon er den vanligste grunnen til selvmord også blant kreftpasienter.
- Viss vi greier å behandle depresjonen, kan vi hindre selvmord blant kreftpasienter.
Drar tilbake til Georgia
Elene Janberidze kommer fra Georgia, men har bodd i Trondheim og gjort doktorgradsarbeidet sitt ved NTNUs senter for lindrende behandling. Nå drar hun tilbake til Georgia for å forske videre på lindrende behandling der, og delta i arbeidet for å bygge opp tilbudet om slik behandling der.