Hellas: – Jeg var nestemann i køen. Da kom politiet og jaget meg bort. Jeg prøvde å forklare at jeg hadde stått der i 40 timer, men ingen hørte etter. De slo etter flere med batonger, sier Mulham.

Lever på iste

Adresseavisen møter han utenfor gjerdet til indre havn i hovedstaden Mytilini på øya Lesvos onsdag morgen. Han er frustrert, og viser frem kølappen som viser at han ankom den greske øya for to dager siden.

- Faren min, søsteren min og jeg kom sammen i en gummibåt fra Tyrkia. Først gikk vi flere mil i varmen før vi kom hit til Mytilini. Ingen tørr å gi oss skyss. Siden jeg er den yngste og mann, er det jeg som står i køen for å få reisedokumentene til Athen. Det er tøft, sola steiker og jeg har ikke spist noe. Akkurat nå lever jeg kun på iste, som faren min kommer med hver annen time, sier Mulham, som er utdannet dataingeniør.

LES PÅ PLUSS: Her er brødrene igjen på flukt i Europa

LES PÅ PLUSS: - Familien har ikke sterk nok tilknytning til Norge

Antallet flyktninger som slår leir i havneområdet i Mytilini har økt de siste dagene. Teltene står tett, det er mangel på søppelbøtter. Det flyter plastflasker og matavfall over alt. I tillegg mangler området sanitæranlegg. Det lukter avføring, solen steiker og lyden av barneskrik er intens. Ifølge nye tall mottok den lille byen 33 000 migranter og flyktninger bare i august i år.

Greske myndigheter har satt opp en liten brakke i indre havn. Det er utenfor denne brakka køen av flyktninger som skal registreres og ha reisedokumenter står. Onsdag morgen var det både politi og militære kjøretøy i området, og uten forvarsel ryddet politiet området til indre havn.

Kaos

Det oppsto kaos. Det var roping og skriking i den enorme folkemengden. Flere kom bærende med teltene sine som de hadde satt i området. De reagerte på at de ble jaget bort.

- En eldre mann sto foran meg i køen. Han snakket ikke engelsk, og hørte ikke hva de sa i luka. Jeg måtte hjelpe han. Jeg forstår ikke hvorfor de ikke har en mikrofon de kan snakke i, så vi hører hva de sier, sier Mulham.

LES PÅ PLUSS: Krisepsykologer fra Midt-Norge får høre om tortur og båter som går under

Mange har hoppet over gjerdet igjen, for å komme tilbake til køen. Mulham vurderer å gjøre det samme, men dropper det. Han går heller rundt til porten. Der står det flere i kø, mest menn. Innenfor står det både politi og soldater for å passe på at mengden mennesker ikke kommer inn igjen.

Mulham går frem til porten og viser kølappen. Han er en av de få som får komme inn på området igjen.

Onsdag ettermiddag var indre havn igjen åpen for flyktninger.

Barneskrik

I teltleiren i området utenfor indre havn kommer det barneskrik fra nesten samtlige telt. Kvinnene prøver å trøste så godt de kan. Mellom dem om solen er det kun en tynn teltduk. En mor gråter. Hun holder frem en tåteflaske med melk.

- Lukt, melka er sur på grunn av varmen. Jeg har ikke penger til å kjøpe ny melk og bleier til babyen, sier hun.

I et telt sitter flere kvinner fra Syria sammen. Det er to små barn i teltet. En baby på åtte måneder og en jente på tre år. De sier de kommer fra Damaskus, og at de forlot Tyrkia for fem dager siden. De kom i et reisefølge på 15 stykk. Heldigvis klarte alle overfarten.

LES PÅ PLUSS: Europa revner

Først ønsker ingen å la seg avbilde.

- Vi er redde for hva som skjer med oss hvis vi kommer tilbake til Syria, sier de.

Vi blir enige om ingen navn, kun bilde.

Ikke respekt

Den ene kvinnen sier hun jobber som advokat i Damaskus. Også hun ble jaget bort fra køen da politiet kom.

- De sier Europa er et fritt område, men vi får ikke bevege oss fritt før vi har papirene i orden. Hvorfor trenger vi papirer før vi kan reise til Athen? Vi vil jo uansett ikke bli i Hellas, sier hun.

- De viser oss ikke respekt. Jeg sa jeg var advokat fra Syria. De svarte at de ikke brydde seg, sier hun.

At det ikke finnes noe sted i havneområdet hvor kvinner kan få gå på do, synes de er vanskelig.

- Jeg har ikke dusjet på lenge. Vi mistet alt vi eier da vi kom med båten. Jeg lukter, gråter hun.

Også en ung jente på 22 år gråter. Hun prøver å hjelpe moren med de minste barna.

- Vi har reist fra en bror i Syria. Han er ikke trygg, gråter hun.