Svartlamoen: Hver gang står Jead Yasen på kjøkkenet, og hver gang finner han på noe nytt å lage av de varene som er kommet inn.
- Det må være noe som fyller opp magen, og så må det være noe som gir litt smak. I dag hadde vi mye salat, så nå koker jeg ruller med ris og tomat. Det er tradisjonsmat fra Syria, dette spiste de for 2000 år siden, forteller Yasen, eller Antonio som de helst kaller han.
Lærte av mor
Syreren kom til Trondheim for ett år siden, og synes det gir avkobling og mening å delta i dugnadskjøkkenet.
- All denne maten hadde blitt søppel om ikke vi hadde samlet den. Tenk på hvor mye mat som kastes i verden, men som godt kan spises. Dette er jo fin mat, sier Yasen.
Sine matkunster har han med seg hjemmefra.
- Jeg satt alltid på kjøkkenet når min mor lagde mat, observerte og lærte av henne. Så dette er mat som min mor har laget. Når jeg snakker med henne nå, så spør hun meg alltid om hva jeg lager til nordmennene, smiler han.
Bøndene gir oss vårt daglige kålhode
Veganmat
Trondheim folkekjøkken ble startet for seks år siden, og er nå blitt en godt etablert tirsdagsrestaurant i Strandveien. I starten gravde de frem råvarene rett fra butikkenes søppelcontainere.
- Men en dag kom en butikksjef ut og lurte på om de ikke heller kunne hente maten før den ble kastet i søpla, forteller Ketil Fossum, en av de ildsjelene.
Så nå har folkekjøkkenet avtale med flere butikker og bakerier om fast leveranse av mat som har gått ut på dato, og frukt og grønnsaker som ikke lenger er like delikat i fargen.
- Vi tar imot all slags mat, men vi bruker bare veganmat i matlagingen. Da kan alle spise det vi lager. Hvis vi får kjøtt eller melkeprodukter, legger vi det bare frem slik at folk kan ta det med seg, forteller Fossum.
Veganmat er blant annet grønnsaker, frukt, bær, linser og bønner.
Vil vi skal spise mindre kjøtt
Bananer i lange baner
Denne tirsdagskvelden er Alexander Myhre en slags restaurantsjef. I alle fall er det han som har nøkkelen til kafeen. Men han vet ikke hva som vil bli servert.
- Maten blir til på mystisk vis. Vi kommer hit, så begynner folk å kutte opp ting, og så blir det ett eller annet, sier han.
Poteter, gulrøtter, salat, sopp, kålrot, tomat, jordbær, mango, avokado, blåbær, eple, ananas og rødløk er noe av det som har kommet innenfor dørene. Og bananer.
- Vi får sikkert rundt 30 kilo mat hver uke. Men 20 kilo er banan, sier han.
Han mener at folkekjøkkenet er godt for så mye: Her blir søppelmat utnyttet, her kommer folk sammen for å lage mat, her kan folk spise gratis, og her er stedet hvor det er lett å bli kjent med nye folk.
- Veldig mange som kommer hit, er utenlandske. Nå har det også kommet mange nye studenter, forteller Myhre.
Internasjonalt
Agnieszka Foltyn er fra Canada, hun er ny i Trondheim, hun er kunststudent, og fikk tips i studentmiljøet om folkekjøkkenet. Nå er i hun i gang med å lage tomatdressing.
- Jeg har jobbet som frivillig på People's potatoe, som er et folkekjøkken i Canada. Jeg spiste mitt første varme måltid i Trondheim her, smiler hun.
Etter tre timer med forberedelse er det klart for servering av maten. Bord og stoler møbleres ute på gata, stabler med alskens middagstallerkener bæres ut, så kommer maten og deretter 50-60 sultne.
I en toseter sitter Hilde Alida Hammer, Kaja Helene Fredriksen og Johanne Fredriksen. De har akkurat forsynt seg fra langbordet.
- Veldig godt, sier Johanne.
- Endelig kom jeg meg hit. Jeg har hørt om dette i ett år, sier Hilde. Kaja er veganer, og er glad det finnes et sted som serverer veganmat.
- Her kan en også bli inspirert til å lage veganmat, mener de tre.
Mat er ikke som andre varer. Norge er ikke som andre land.
Ketil Fossum er klar på at folkekjøkkenet er for alle:
- Alle som vil kan komme og hjelpe til å lage mat, og alle kan komme og spise, sier han.
- Er maten trygg å spise?
- Ja! Når folk kommer for å hjelpe til, er det rett til håndvasken. Jeg har ikke hørt om noen som har blitt syk etter å ha spist her. Her er det virkelig god mat som serveres, sier han.